hits










Bildet er inspirert av Brno Del Zou

Jeg satt og stirra p tastaturet i to minutter fr jeg begynte skrive det innlegget her. Jeg har s mye jeg vil si om hvordan jeg fler det, men jeg klarer ikke. Jeg klarer ikke forklare det ordentlig, spesielt ikke n som jeg er midt oppi det. Bloggen min er jo p en mte en slags dagbok, s jeg vil bare dele tankene mine med dere mens jeg faktisk har de. Bde for at andre skal kunne se at det er helt normalt ikke alltid fle seg bra, og for at jeg selv kan lese det senere, nr en annen meg leser det. Misforst meg rett, jeg fler det ikke snn her konstant. Som alle andre mennesker har jeg ups and downs (haha), og jeg vil ikke kun dele det bra. For det er ingen som bare har det bra.

Jeg fler at jeg er i en veldig vanskelig periode av livet mitt akkurat n. For deg som leser kan det hende det er smtteri, men det er ikke det for meg. Jeg liker ha kontroll, jeg liker vre strukturert og ha ting p plass, men jeg klarer det ikke like godt som jeg nsker. Fordi jeg vet ikke i hvilken retning jeg skal g. Dette har jeg jo skrevet masse om fr ogs, s jeg skal prve ikke repetere meg selv s mye. Men, det er en stor ubalanse i livet mitt, eller i sjelen min da, om jeg kan si det p den mten. P n side vet jeg at jeg har det skikkelig bra n, og jeg er veldig takknemlig for alt jeg har. Men p en annen side er det noe som ikke helt stemmer. Jeg har ingen purpose, noe som er MEG.
Hva er det jeg gjr, hva er jeg, hva er livet mitt? Hvem er jeg..

 

 

Jeg har prvd sette meg ned og virkelig tenke p det, la flelsene komme og bare kjenne p de, men jeg kommer aldri noen vei, eller til noen svar. Jeg bare ender opp med bli frustrert pga det, ogs sitter jeg igjen med en vond klump i magen. Jeg tror p at ting skjer nr det burde skje. At alt du mter p, alt som skjer med deg, skjer p riktig tidspunkt. Om det gir mening. At kanskje den festen var helt sugen og du hadde et sammenbrudd nettopp for at du skulle lre av det. Alt som skjer med deg er med p forme og utvikle deg videre. Jeg fler ikke at jeg er den samme som jeg var i gr engang. Alts s klart er jeg meg selv, men det er mye som endrer seg i tankegangen min fra dag til dag. Noen dager er superbra og jeg fler at jeg kanskje vet hva jeg burde gjre for n mine personlige ml. Andre dager er jeg nedi frustrasjonens kjeller hvor jeg ikke klarer sove fordi hodet mitt jobber p spreng. Jeg tenker mye p at tiden gr s fort, og at jeg begynner bli en voksen person som ikke har peiling p noe som helst. Faen som jeg hater tid. Kan den ikke bare st stille? Bare en liten stund. Det hadde vrt veldig fint.

Alle snakker om midtlivskrisa, men det er ikke mange som snakker om krisa man befinner seg i nr man er i overgangen fra ungdom til voksen. 

Men som sagt, man m bare pushe igjennom. Jeg tenker at n som jeg bor i Spania s skjer det jo mange ting med meg som ikke hadde skjedd om jeg bodde i Norge. Jeg fr nye inntrykk bde her og der og ja, ett (eller flere) r i Spania m jo utvikle meg p en eller annen mte. Jeg tror jeg bare er frustrert for at jeg ikke kan MERKE den utviklingen mens den skjer. Det stresser meg. Har jeg gjort en feil? Kaster jeg bort enda et r p bo her? Alle vennene mine sier at jeg ikke burde ha en snn klump i magen, og at de hadde gjort det samme p flekken om de hadde muligheten til det. Men jeg klarer ikke la vre. Samtidig s ligger jo det i bunn, det som jeg prver f frem her, at man vet ikke hva man trenger for utvikle seg selv, but life has a funny way of helping you. Kanskje den ubalanserte tiden her er akkurat det jeg trenger for komme meg videre. Men tanken om at hm, kanskje det ikke er det. Kanskje jeg sitter akkurat her med de samme flelsene neste r ogs. Det er den tanken som stresser meg. Jeg prver lre meg selv til bare vre, til bare nyte det jeg har n. Ikke tenke s langt frem.

Time will tell.




Da var dagen her. Dagen jeg har vrt n hel mned uten sosiale medier. n hel mned hvor jeg ikke har sjekka instagram, facebook eller snapchat i det hele tatt. Det har gtt fort og sakte, men mest sakte. Flere ganger har jeg tenkt at n m det ha gtt sjukt lang tid, men s hadde det bare gtt 1 og en halv uke. I frsten s glemte jeg hvilken dato jeg starta med det, s det er derfor jeg var litt usikker. MEN, hvordan har jeg det n? Har jeg forandra meg? Har jeg blitt en bedre person? Har jeg lrt noe nytt, har jeg oppdaga meningen med livet? Heh, bde ja og nei. Jeg fler meg MYE bedre! Hvertfall akkurat n, mens jeg sitter her og tenker p det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det heller.
Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det.

Fr flte jeg meg alltid slapp og sleeeten rett og slett, og jeg hadde ikke energi eller lyst til gjre s mye egentlig. Jeg flte at livet mitt bare rant vekk mens jeg l i senga med mobilen og s p. Men det var en skikkelig kjip situasjon, fordi jeg hadde ikke energi til gjre noe med det heller. Jeg gadd ikke! S min hverdag bestod ofte av gjre noe, ogs lissom ta meg en "velfortjent" pause med scrolle gjennom hele internett i en god stund. Det var p en mte alltid min escape, det kunne forsvinne inn i mobilen og glane p meningslse ting. Tror faktisk mitt tilfelle var ganske ekstremt (eller jeg vet ikke, hvordan dere er), fordi jeg kunne feks dra opp tlf og sjekke instagram i en reklamepause p YOUTUBE... som varer i 20 sekunder. S lite skulle til for at jeg mtte underholde meg selv p en annen mte lissom. 

Men n, n fler jeg meg faktisk bedre p en merkelig mte. Den siste tiden har jeg hatt noe gjre absolutt heeele tia, og jeg elsker det! Straks jeg er ferdig med den ene tingen, s begynner jeg p den neste jeg hadde tenkt! Ingen slappe pauser, jeg bare gjr det, og det fles s deilig ha vrt produktiv. Jeg har feks blitt MYE flinkere i photoshop denne mneden, fordi jeg har virkelig tatt meg tid til prve og feile. Jeg husker jeg sa jeg ville lese flere bker osv. Ikke en eneste bok har blitt lest! Men det er fordi jeg ikke flte for det. Jeg har gjort det jeg har flt for hele tiden, og n fortia er det ta og redigere bilder, for det meste. Jeg vet faktisk ikke hvordan tiden har gtt s fort, men jeg fler jeg har ftt mye mer passion og en strre lyst til utvikle meg selv og til bli noe! Lage noe! Det at jeg har mye mer energi n kan ogs ha blitt pvirka av flere faktorer da, det m jeg huske nevne. Jeg trener 3-5 ganger i uka, jeg spiser sunt, drikker ikke brus osv osv. I tillegg blir det ikke mrkt supertidlig her i Spania, og det er som regel sol. Bare s dere vet det, for det er jo ikke kun p grunn av at jeg har vrt uten sosiale medier.

Jeg har ogs ftt et litt bedre selvbilde faktisk. Det her merka jeg ganske tidlig i "prosessen". Jeg tror det har noe gjre med at jeg ikke sammenligna meg selv med alle andre hele tiden, fordi jeg s jo ikke s mange, haha. Plutselig merka jeg at jeg flte meg pen og fin nesten hver gang jeg s meg i speilet, og jeg har brukt tid p studere meg selv for lissom prve se hva jeg faktisk liker med meg selv da. Istedenfor tenke at nei huden min er ikke like fin som hennes osv, s har jeg bare tenkt snn "s rett og fin nesa mi er egentlig, s bl yer jeg har" osv. Det her handler ikke om at jeg tror jeg er s jvla digg, det handler om elske s sjl snn man er!

I natt lasta jeg ned alt igjen, og tok meg litt tid til scrolle gjennom for  se hva som har skjedd den siste mneden, rett og slett fordi jeg fler meg litt lite oppdatert p hva som skjer i Norge, haha. Er innom nyheter osv s klart, men det blir ikke det samme og heller ikke like personlig som se andre menneskers bilder. Jeg hadde feks sykt mange snapchats g gjennom.. MEN, jeg skal vre flink, og fortsette med den rytmen jeg er inni akkurat n! Det hadde vrt kjipt om jeg bare falt tilbake i det samme mnsteret som fr. S for dere som tenkte at jeg aldri kom til klare det, her er vi. Og for dere som kanskje har lyst til prve det samme, s anbefales det. Litt vanskelig bli vandt til det i frsten, men hallo, husk at instagram og facebook ikke er ting du trenger. Det er bare underholdningsapper, en bonus i hverdagen. Ikke HELE hverdagen.




- Nr jeg har masse energi og hrer p hy musikk fra fnky-lista mi. Det skjer som regel nr jeg skal noe kult. Da blir jeg gira og i s godt humr at jeg gjr fete moves og danser s syykt teit rundt i rommet eller foran speilet mens jeg ler av hvor morsom jeg ser ut. Hahaha jeg er gal

- Nr folk husker sm detaljer om meg. Det betyr at personen hrer p hva jeg sier og/eller legger merke til ting jeg gjr, som igjen viser at personen bryr seg om meg, og det gjr meg s glad. Mye ligger i sm detaljer!

- De dagene jeg vkner opp med klar og fin hud, haha. Det gjr mye med selvflelsen.

- Da mamma pleide vekke meg i helgene med ferdigsmurt baguette.

- Sitte p bussen/i bilen med digg musikk i ra og bare stirre ut av vinduet. Noen ganger skulle jeg nske turen var lenger.

- Nr det endelig ligger en pakke til deg i postkassa. Ebay forever<3

- Nr jeg ligger i senga p kvelden og det begynner regne og tordne. Det eelsker jeg.

- Jeg har n dusj og badekar i ett, og da pleier jeg sette meg ned i badekaret mens jeg lar det regne varmt vann over meg. Det er s sykt digg, og jeg fr frysninger over hele kroppen! Etterhvert som badekaret fyller seg opp legger jeg meg ned snn at ra mine dekkes av vann, og da hres det ut som at jeg er under vann mens det regner. Som sagt, sm ting her folkens.

- Nr jeg kommer inn dra hos pappa p morningen, og lillesstra mi sitt ansikt lyser opp mens ho lper mot meg for gi meg en klem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Nr jeg fr yekontakt med noen og personen smiler tilbake.

- Nr jeg endelig finner some new jaaams. Jeg leter s sjeldent etter ny musikk at jeg hrer i stykker de jeg har.

- Den lukta ute nr det akkurat har regna. For ikke snakke om bade i havet nr det regner!!

- Nr noen forteller meg at de savner meg.

- fle takknemlighet nr man har gjort noe snilt eller en tjeneste for noen.

- Jeg er veeldig glad for at jeg trives i mitt eget selskap.

- Nr det er skikkelig skikkelig stjerneklart ute. Husker Anna og jeg l p dekk under en seiltur i The Whitsundays, og det var s klart at du skulle tro vi kunne se alle stjernene som fins. Det var truly bjutyfull.

- bade, svmme, snorkle, dykke i havet! Jeg elsker bade jeg gitt, enten det er i badekar, basseng eller hav, haha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Nr jeg fr noen til le (spesielt nr jeg fr pappa til le).

- Merke fremgang p treninga, at jeg orker mer og blir sterkere.

- Endelig komme til toppen av fjellet nr man er p tur og se den fantastiske utsikta! Det gjr det verdt det

 


Dette har lenge ligget i utkasta mine, som jeg har gjort ferdig over de siste dagene. S det er noen gamle og nye ting, men alle gjelder jo enda. Det er viktig sette pris p sm gleder i hverdagen syns jeg. Det skal jo ikke s mye til fr jeg fler meg bedre. I dag har vrt en superfin dag allerede, med CrossFit kl 9 og fjelltur etter det. Bena mine skjelver lissom, haha. Og for en gangs skyld har jeg ikke delt utsikten p snapchat eller instagram, haha. Tok et par bilder med telefonen da. Skal bli flinkere til det, men jeg har fremdeles iPhone 5s, s kvaliteten er ikke akkurat top notch. Det er iallefall null stress ikke bruke sosiale medier nr jeg har noe gjre hele tiden, men jeg merker det blir litt vanskeligere p kvelden nr jeg ikke har s mye finne p. I gr endte jeg opp med endre en del p designet mitt her p bloggen som dere kanskje ser. Ble ganske fornyd med faktiiiisk. Vi fr se hva som skjer etterhvert, jeg gidder jo ikke sitte stirre i veggen heller akkurat. N skal vi straks dra en tur til Valencia faktisk! Husker ikke hvor lang tid det tar kjre, men er hvertfall et par timer.

Hvilke sm ting er det som gjr deg glad? Vi snakkes!




Jaa da var jeg nesten halvveis inn i min frste dag som fri fra sosiale medier dere. Jeg m si det har vrt hardt.
Neida, det har faktisk ikke det. Jeg var oppe tidlig for se etter lillesstra mi i et par timer mens de andre var ute, og da s vi p en film. Tidligere har jeg pleid dra opp tlf og bare stirre hjerneddly (yup just made up a word) p den i kjedelige perioder av filmen. Jeg prvde meg p det n ogs ut av ren refleks, vane eller hva jeg skal kalle det, meeeen jeg har jo sletta appene. Bittelitt frustrerende egentlig, for vre rlig. Det beviser jo bare hvor raskt jeg pleier rmme inn i telefonen. Jeg har skikkelig lyst til sjekke, men hva faen. Det er ikke noe spesielt sjekke.
Irriterer meg at jeg er s avhengig.

Hva fr du egentlig ut av facebook? Ikke en dritt. Da jeg frst fikk Facebook var det skikkelig kult. Alle posta oppdateringer om hva de drev med, kommenterte og snakka sammen via kommentarfeltet. Ikke like lettvint som n, men det var noe annet. Det var FACEbook, en chatteside. N er det bare en haug av skrot og lag p lag med drit. Undvendige videoer av ste hunder, slemme katter, fulle folk, reklame for ditten og datten og barn som griner over en lost snapchat-streak. Snapchat er den appen jeg syns mest om fortiden. Den er for sende korte innblikk til vennene dine, snakke med de osvosv alle vet jo hva det er. Men det er mer EKTE. Det er hverdagslige ting, en snap fra hva du gjr akkurat n. Det kan bli kjedelig nr vi legger ut bilder av middagsbordet eller av drinkene vre p byen. But still, its fresh outta the box, if u know what i mean.

Jaja, det var bare enda en liten rant om sosiale medier for styrke meg selv i denne hplst teite kampen mot de. Kan ikke akkurat si at jeg fler meg noe bedre eller verre etter n dag, forandring tar jo tid. I og for seg er nok n mned litt for kort, men jeg troor jeg helst vil ha instagram nr det er jul og nyttr. Det styrker jo julestemninga av se alle kose seg med pepperkaker og bare ha det koselig. Men samtidig vil jeg ikke at instagram skal stjele oppmerksomheten min fra en hytid med familien min. Den gjr jo egentlig ikke det, men ofte pleier vi ha en liten pause etter maten, fr gavene, hvor alle kidsa forsvinner ned p romma sine for slappe av litt. Lol, det kan vi jo gjre hvilken som helst annen dag.

I morgen tidlig skal jeg endelig p CrossFit igjen. Jeg har ikke trent p 5 dager n pga sykdom, IGJEN. S vi fr se hvor lenge jeg klarer holde meg frisk n da... Har gtt skikkelig broiler og kjpt meg proteinpulver ogs, s kanskje jeg etterhvert kommer til merke noen resultater.




BOOM yes im fucking craaazey. Jeg skal gjre det, helt serist.
Som jeg skrev for litt siden s fr jeg snne perioder hvor jeg blir ekstremt lei av sosiale medier. Eller, jeg blir egentlig mer lei av MEG SELV, for at jeg hele tiden skal sjekke, skal bare se, kjeder meg litt, fr titte litt p instastories. Og det gir meg ikke en jvla dritt. Fr jeg kom til Spania hadde jeg ogs en snn periode, og da endte det med at jeg sletta instagram i 4-5 dager. Jeg sletta appen fra den plassen den alltid pleier ligge. Rett ved siden av meldinger og spotify p den linja nederst p iphonen. U know, verste hylle lissom. Ofte tok jeg meg selv i skulle trykke der, men det var ingenting. Det gikk helt fint, og det var jo ikke snn at jeg gikk glipp av s mye akkurat. Hvis du vil lese innlegget on my last episode (lol) s er det HER. Men n.. n fler jeg det enda mer. Jeg har sagt at jeg ikke fler for vre s personlig. Det innlegget her er megapersonlig tho, men jeg fler jeg m f ut litt frustrasjon her. Jeg har prvd holde meg s mye som mulig unna sosiale medier, men n har jeg lyst til vre totalt uten en liten stund, som en liten test for meg selv. Kanskje jeg blir flinkere til leve i de sm yeblikkene?

Det er konstant noe som gnager i meg. Det gnager bakerst og innerst og rundt i hele hjernebarken min. Jeg fler meg s.. zombie. Jeg har ingen ambisjoner, noen store ml, noe spesifikt jeg nsker oppn i livet. Og jeg syns det er en trist ting innrmme. Det er s klart mange ting jeg har lyst til gjre og oppleve, men jeg aner ikke hvordan jeg skal bygge meg et liv, en karriere, noe jeg kan leve av, eller hva jeg skal bruke tiden min p. Hvorfor ikke? Fordi jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg liker, hva som driver meg, eller hvordan jeg nsker vre. Hvordan kan vi finne ut av hvem vi selv er, nr vi 24/7 sammenligner oss med andre? Nr vi konstant ser hva andre gjr, hvordan andre er, og for s skulle prve gjre den inspirasjonen om til DEG, din greie.

Det er greit mye av det samme p Instagram. Lyse, rene bilder. Bilder av masse digg mat p et bord, fylt til randen med blomster og sm detaljer som skal piffe opp bildet. Et bilde av middagsbordet ditt er noe av det kjedeligste jeg vet, men jeg tar jo slike bilder selv ogs. Og det gjr jeg jo ikke fordi jeg syns det er fint eller kult? Hvorfor gjr jeg det? Fordi jeg ser andre gjr det? Fordi jeg vet at andre kommer til like det? S utrolig rart at vi tar bilder av hva vi spiser hele tiden, because nobody gives a shit. 

Jeg fler meg som alt mulig samtidig. Jeg ser alt fra to sider hele tiden og det er sjeldent jeg heller mest over p den ene siden. Jeg er lissom alltid midt p treet. Jeg er definisjonen p ambivalent. Jeg elsker instagram, jeg elsker ta fine bilder og dele de med andre. Men samtidig hater jeg at jeg bryr meg om likes. Jeg fler jo at bildet er finere, jo fler likes jeg fr. Men det burde jeg jo ikke, fordi JEG syns det er fint uansett? Likes er en falsk flelse og forestilling av aksept og popularitet. Det er sjeldent noe som gjr meg skikkelig glad lenger. Snn HERREGUD YES!!! Lykkerus. Spent i kroppen. Alt er lissom, moderert. Greit, null stress. Jeg mener selv at jeg er en ganske laidback person som ikke stresser, og som opptrer rolig i "krisesituasjoner". Det er p en mte ikke mange ting som ryster meg heller.. Men til tross for alt jeg sier n, s er jeg jo glad. Jeg har det bra, jeg elsker livet mitt og ser alltid ting fra den positive siden. Jeg bare fler at jeg ikke FLER like mye som jeg gjorde fr, da jeg var yngre. At jeg har blitt litt nummen. Kanskje jeg ikke bryr meg? Eller hva er det? Jeg vet ikke. Og det stresser meg. 

Her om dagen s jeg en video (nederst i innlegget her) p Anniken sin blogg. Jeg relaterer meg veldig til ho i mange tilfeller, og det er en av grunnene til at det omtrent er den eneste bloggen jeg virkelig leser. Vi er s klart ikke klin like, vi har mange forskjeller sider og jeg kjenner meg ikke igjen i alle hennes flelser. Men i mye. Sophie Elise ogs (trykker du p navna kommer du til de innlegga jeg relaterer meg til). Noen ganger skulle man tro de snakket om hvordan JEG fler det, fordi de sier det som om jeg skulle ha sagt det selv. Men det er jo kanskje fordi vi alle er jevnaldrende? Vi er milleniumsgenerasjonen, som vi s fint blir kalt. Vi som er fdt 1994 og senere. (Edit: vi som er fdt i begynnelsen av 1980 til midten av 90tallet). I videoen beskriver han oss, og hvorfor vi kanskje kan fle som vi gjr. Den er et must, iallefall om du kanskje fler det som meg noen ganger. Det er vanskelig forklare.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Verden er ikke det samme som da jeg var liten. S klart ikke, det hadde jo vrt litt rart det og. Men jeg fler meg litt gammel nr jeg faktisk har lyst til si at ting var litt bedre fr. Ta meg foreksempel. Jeg har flytta til Spania. Et helt nytt land med en litt annen kultur. Et annet sprk, annerledes mat, klima og ja, u name it. Hvis jeg n levde p 90-tallet, og gjorde som jeg har gjort n, hadde jeg vrt completely adskilt fra alt jeg engang var vandt til. Jeg hadde kun snakka med vennene mine over telefon, kanskje sendt noen fremkalte bilder i posten. Jeg hadde virkelig embraced min nye tilvrelse, kanskje ftt helt ny stil pga inspirasjon fra folk rundt meg her nede? Jeg hadde utvikla meg som person, kanskje endra tankegang og hele mitt filosofiske syn p ting? Alts jeg drar den kanskje litt langt n, men jeg hper noen skjnner hva jeg mener. Da hadde jeg vrt borte fra Norge et helt r, og alle vennene mine hadde ikke sett meg i det hele tatt. Snn som det er n er jeg alltid oppdatert p hva som skjer hjemme. Jeg ser hva som "trender" og hva som er morsomt og i skelyset akkurat n. Jeg seeeer venner og kjente ansikter hele tiden. Men fr jeg da tid til tenke p meg selv, p min spirituelle reise, p mitt nye liv? Jeg fler ikke det. 

Jeg fler meg rett og slett som en zombie, hvor jeg har blitt sugd inn i underholdningens verden, som alltid distraherer meg fra gjre andre ting. Andre kanskje mer viktige ting. Som lese bker, se dokumentarer, skrive og tegne og ja, u name it! S jeg har bestemt meg for vre uten pvirkning fra sosiale medier en stund, bare for se om jeg kanskje kan komme litt tilbake til virkeligheten igjen, og ikke bare leve p internett. Jeg kommer s klart til se filmer, ting p youtube, ta bilder og bruke photoshop, ha messenger og meldinger osv. Jeg tror kanskje jeg kommer til blogge litt ogs. Jeg snakker om facebook, instagram, og snapchat. Selv etter de nesten 1500 orda jeg har skrevet her, s fler jeg at jeg ikke har klart beskrive hva jeg fler ordentlig. Om en uke er det ikke sikkert jeg fler det snn her heller.. Men jeg tenker at hvis jeg ikke kan scrolle p instagram hver gang jeg kjeder meg eller m vente litt, s tvinger jeg meg selv til mtte finne p andre ting. Snakke mer med menneskene rundt meg. SE mer p landskapet og mine omgivelser. Jeg higer etter komme mer i kontakt med MEG, og livet generelt.

P samme tid irriterer det meg at jeg har blitt s pvirka av det hele. Eller er det bare noe jeg tror? Noe jeg skylder p for lette litt p trykket om at jeg ikke kan definere meg selv? Jeg vet ikke jeg as, men n tar jeg et lite steg for prve finne det ut. Jeg vil prve finne min egen stil nr det kommer til bilder foreksempel, uten bli pvirka av andre, og av hva som trender. Uansett, jeg hper jeg aldri klarer "definere" meg selv. For man kan fint vre flere ting p en gang. Man kan vre bde guttete og jentene. Man kan vre bde utadvendt og sjenert, det kommer jo an p situasjonen og miljet. Jeg bare hper jeg klarer finne ut av hva jeg vil med livet mitt. Snn etterhvert lissom. 

I morgen er ikke instagram det frste jeg sjekker. Vi snakkes!




I det siste har jeg begynt tenke ekstra mye over hva jeg faktisk bruker tiden min p. Det er ikke frste gangen jeg har tenkt over det, og jeg er sikkert ikke alene. Men snn det er akkurat n, m jeg si meg ufattelig mett p sosiale medier, og da spesielt instagram. Jeg kan bruke flere timer om dagen bare p scrolle i feeden. Gjerne p exploreknappen, og der stopper det aldri. Ofte tenker jeg bare, hva fikk jeg ut av de timene der? Ingenting! Det hender jo at jeg blir litt inspirert av det jeg ser, noe jeg regner med er litt av hensikten med appen, men det er av kanskje 3 av 1000 bilder. Tror ikke jeg overdriver nr jeg sier det engang. Det her har jeg tenkt utrolig lenge, men spesielt n i det siste har jeg ogs lagt merke til at jeg fler meg drligere pga det. Med meg selv! Nettopp fordi det er s lett sammenligne seg selv med andre.

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke er en av de som lar meg pvirke s veldig av kroppspress og hvordan man "skal" se ut, men n m jeg faktisk innrmme at jeg tror jeg blir blitt pvirka likkavl. Ofte fler jeg feks at et bilde jeg vil legge ut ikke er vits legge ut, fordi det ikke er fint nok og verdt det. Det her har jo noe med meg gjre personlig ogs, men jeg var ikke snn fr. Jeg klarer s klart legge ut omtrent hva jeg vil, men jeg fler det bare har blitt litt mer "press" p hva som "forventes". Jeg hater egentlig de to ordene der, press og hva som forventes. Det er fordi de brukes s mye, s ofte, med alt! Men akkurat i det tilfelle her s kommer jeg ikke p noen andre ord bruke heller. Det er p en mte et usynlig press, et eller annet som jeg/vi ikke klarer sette fingeren p. Men hovedpoenget mitt er forsvidt ikke kroppspress eller presset om vre perfekt og ha de perfekte bildene, det er hvor mye tid vi kaster bort p se p det.

Alt toppa seg i gr da jeg s en dokumentar om hvordan kvinner blir fremstilt i media. At uansett hva kvinner oppnr, uansett hvor smarte vi er og eller hva vi sier, s blir alltid fokuset retta mot hvordan vi ser ut. Hva vi har p oss, hvor fint vi er sminka, om vi har gtt opp noen kilo, hvor kort skjrt vi hadde p oss osv osv osv. S jeg bestemte meg for bare slette hele instagram! Jeg vet ikke hvor jeg vil med det, men jeg flte at herregud n skal jeg ikke kaste bort mer av tiden min p den ubrukelige appen, haha. Jeg fler meg rett og slett som en zombie, hvor jeg bare har blitt sugd inn i underholdningens verden, som alltid distraherer meg fra gjre andre ting. Andre kanskje mer viktige ting. Som lese bker, se dokumentarer, skrive og tegne og ja, u name it! S jeg har bestemt meg for vre uten instagram en stund, bare for se om jeg kanskje kan komme litt tilbake til virkeligheten igjen, og ikke bare leve p internett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

S i dag kjpte jeg meg tre nye bker! Jeg har aldri hrt om de fr, men jeg syns de var s ste. Krim og snn typisk kjrlighetsromaner er ikke noe jeg har ftt sansen for, jeg liker mer litt rare bker som skriver om litt andre ting enn normalt, om jeg kan si det snn. Vet faktisk ikke helt hva jeg mener selv, men ja. Mlet mitt er finne en bok som endrer synet mitt p ting. Som fr meg til innse ting, og til tenke annerledes. Trenger ikke vre groundbreaking lissom, men jeg vil f noe ut av det, lre noe. Er ikke sikkert jeg gjr det med akkurat disse tre, but who knows.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Alle tre er kjpt p Libris, og ingen av de kosta over 200,-


Gleder meg faktisk litt til begynne p de! Vet ikke helt om jeg skal starte med engang, fordi jeg kommer nok til ha massevis av fritid p bilturen til spania. S derfor kan det hende jeg sparer litt, men vi fr se. Jeg har flere her hjemme jeg ikke har lest ogs. Sjeldent man tar seg tid til det lenger lissom, nr man s lett kan underholde seg selv p telefonen. Men som nevnt, jeg skal prve tvinge meg selv til gjre andre ting i en periode n. Spesielt se dokumentarer og lese bker. Det er jo ikke snn at jeg skal vre helt uten sosiale medier. Jeg vil s klart holde flge med hva som skjer, snakke med vennene mine osv. Men akkurat instagram fler jeg at jeg fint kan klare meg uten. Var p snapchat istad, og nesten hver gang jeg gr ut derfra gr jeg automatisk inn p instagram. Jeg gjorde det istad ogs, men da kom jeg innp skype isteden gett! Haha, mtte erstatte stedet hvor jeg pleide ha instagram. S det er helt klart en vanesak jeg m avvende meg! Vi fr se hvordan det gr.





Kontakt: sarahvberg@gmail.com.

Kort versjon: Sarah Victoria Berg, 22 r fra Fredrikstad, bor i Spania. Elsker ta bilder.

Lengre versjon: Jeg heter Sarah Victoria Berg, men bruker egentlig bare Sarah. Jeg er 22 r, blir 23 i desember, og jeg er fdt og oppvokst i Fredrikstad. Der har jeg bodd s og si hele livet mitt. Er skikkelig skikkelig glad i Fredrikstad, s jeg er faktisk litt stolt av vre derfra, haha. Unntaket er skoleret 2016/2017, hvor jeg flytta til Kongsvinger for ta en bachelor i sykepleie. Det var ikke meningen komme inn i Kongsvinger, fordi jeg ville egentlig til Oslo. Men som mange andre hadde jeg ikke bra nok snitt for O store Oslo, s da endte jeg opp i en leilighet i Vinger sammen med bestevenninna mi Isabelle. Sykepleien passa ikke for meg, s jeg endte opp med slutte etter et halvt r, og skaffa meg jobb p Telenor istedenfor, da jeg ikke ville flytte hjem igjen med engang. Hadde jo tross alt bare vrt der i et halvt r.

Etter et fullt r i Kongsvinger bestemte jeg meg for flytte ned til familien min i Spania, da jeg fremdeles ikke har peiling p hva eller om jeg i det hele tatt vil studere. Jeg har nemlig en far, en stemor, en halvsster og to halvbrdre som bor her nede! De er ikke spanske, men de har bosatt seg her. Sskene mine er halvt norske og halvt ungarske, bortsett fra min siste bror Adrian, som har flytta ned sammen med meg. Han og jeg har samme foreldre, og han er 4 r yngre enn meg. Nyaktig hva jeg skal gjre i Spania er jeg ikke helt sikker p enda, men jeg tar det som det kommer. Eneste tanken jeg har n er hvorfor ikke? Det er n jeg har muligheten til gjre det, s da m jeg nesten gripe den. Brtt finner jeg ut av hva jeg vil gjre resten av livet, hvem vet. Tenker man m oppleve og prve forskjellige ting for f litt input.
Det er nemlig ikke lett finne ut hva man skal bli, jeg har ihvertfall ikke peiling!

Ellers vet jeg ikke helt hva jeg skal si om meg selv. Jeg er veldig glad i ta bilder, og en drm hadde vel vrt vre en fotograf. Men jeg vet ikke om jeg har stor nok passion for det, og jeg vet ikke hva slags fotograf heller. Jeg liker ogs veldig godt reise!! Okei den aller aller strste drmmen hadde vrt ftt betalt for reise rundt og oppleve ting for fortelle om det til andre. Bare dra rundt i hele verden og ta haugevis av bilder, ah det hadde vrt noe det. Jeg var faktisk p backpacking tur til Australia med bestevenninna mi Anna i 2015, som du kan finne under "reiser" i menyen over headeren. Uansett, om noen lurer p noe kan dere bare sprre her i kommentarfeltet. Bildene i innlegget er henta fra instagrammen min, som dere gjeeerne m flge! Da blir jeg glad vett. Jeg har en annen instagram ogs, savibe, som er en forkortelse for de tre navna mine, Sarah Victoria Berg. Der legger jeg ut bilder jeg har tatt once in awhile, litt snn for moro skyld.
Men hvem vet, brtt kan det utvikle seg i samsvar med ferdighetene mine!

 

 




Noe jeg ofte liker gjre er ta frem harddisken min og se gjennom gamle bilder. 

Jeg finner lissom alltid noe nytt hver gang jeg gjr det, og det kommer sikkert av at jeg har s sykt mye der at jeg aldri orker g gjennom absolutt alt. Jeg har alltid vrt veldig opptatt av ta vare p bildene mine snn at jeg kan se p de i fremtiden, og det er jeg veldig glad for! Tenker alltid alt for langt frem jeg vett. Feks s vil jeg grave ned noe greier her i Kongsvinger, s jeg kan komme tilbake om ti r sammen med barna mine for grave det opp igjen! Tenk det a, det hadde vrt sykt koselig. M bare finne ut HVA jeg skal grave ned og HVOR jeg skal gjre det, haha. Det m jo vre et "offentlig" sted da, kan jo ikke komme tilbake til hagen her jeg bor n om 10 r og begynne grave, heh. Uansett, jeg fant som vanlig litt gull i harddisken denne gangen ogs. Det gikk opp for meg at jeg har bodd altfor langt unna pappa og den andre delen av familien min altfor lenge. Adrian og jeg, broren min som alltid har bodd sammen med meg i Norge, har reist utallige ganger med fly alene for vre med dem. Tror ikke vi har bodd hos pappa siden 2010 eller faktisk enda lenger siden. S n er det jammen meg p tide. 
 


 











Det her er en samlig av bilder bde fra Norge og Spania. Dere ser kanskje at det er en stund siden, og jeg er ganske glad for at jeg har forandra meg litt. Har definitivt blitt flinkere til ordne bryna mine, takk gud for det. Jeg er s ufattelig glad i familien min, og jeg syns det er den aller beste familien i hele verden (s klart). Gleder meg skikkelig til det ret som kommer n, for bare det vre med de hver dag kaller jeg en luksus nr vi som regel ser hverandre 2-3 uker i ret. Det er ikke ofte jeg tenker over hvor liiite det faktisk er, fordi jeg er jo vandt til det. Men i det siste har det sunket ganske hardt innp meg, spesielt i gr etter telefonsamtalen med pappa. Akkurat den trengte jeg.
Vi sees snart!! Elsker dere 🖤




Jeg kom over denne videoen her om dagen, og jeg syns den var s st. Det fikk meg ogs til tenke, p tanker som jeg veldig ofte har. Jeg personlig, er vanligvis veldig "flink" til tenke fremover. Har du noen gang tenkt p at du sjeldent faktisk ER i nuet? Man lever nesten alltid i yeblikkene som kommer etterp, senere, i morgen, etter dette. Ofte kan jeg innse at jeg ikke nyter yeblikket jeg er i akkurat n, men det hjelper jo ikke innse det, nr jeg ikke klarer nyte det. Jeg husker s godt vi var p stranda i benidorm for noen r siden, hvor Pappa og jeg stod p stranda og titta ut p havet, hvor smbrdrene mine lekte langs strandkanten. Pappa sa "bare se p dem, de har det s gy AKKURAT her og n. De tenker ikke p hva de skal senere, eller i morgen". De vet jo ikke engang hva som skal skje etterp. Nr man er barn s er man s mye flinkere til bare embrace det man holder p med der og da. Etterhvert som man blir eldre, s forsvinner dette p en mte litt. Da jeg var ung, husker jeg hvor gy det var bare late som. Late som at vi var noen andre, at vi bodde i skogen og hadde et liv der. Vi bygde hytte og mtte holde den ryddig. Man brukte fantasien mye mer med andre ord. Rart at jeg ikke kunne gjort det n. Hvorfor ikke? Jeg fler fremdeles at jeg har en kraftig fantasi som kan underholde meg, selv nr jeg er alene, men ikke p samme mte som da jeg var ung.

Men p en annen side gleder jeg meg til vokse inn i meg selv, inn i den personen jeg er. Jeg er jo mye mer sikker p meg selv n enn da jeg var 10-15. Det er som jeg har sagt mange ganger fr. Nr man sitter der etter et langt liv, s er "alt" du har deg selv, tankene dine og minnene dine. Jeg er s redd for glemme. Hvis jeg sitter og tenker over barndommen min n, s merker jeg jo at det er ganske mye som har forsvunnet. Eller, det er vanskelig huske. Det blir jo lettere nr man sitter med andre som har vrt med deg gjennom ra, og bare mimrer, fordi da kommer mye du trodde var glemt tilbake. Men det er derfor jeg har en dagbok jeg prver skrive i s ofte som mulig, fordi jeg nekter glemme livet mitt. Jeg hper jeg klarer ta vare p bkene mine og at jeg fr muligheten til lese de nr jeg blir gammel og fin. 

Uansett, jeg prver hele tiden bare "glemme" i morgen, etterp, og etter dette. Jeg vil bli flinkere til bare vre her jeg er n. Et motto jeg har, er noe jeg prver flge. Jeg husker ikke helt hvor jeg leste det, men jeg er ganske sikker p at det er i en av bkene jeg ikke har blitt ferdig med. Jeg m nesten finne det frem igjen, fordi det er greit vite hvor det er fra, haha. Det er iallefall noe jeg prver flge da, enkelt som det er. Jeg er ogs veldig flink til overanalysere settinger og ting som skjer. Noen ganger syns jeg det kommer greit med, men andre ganger skulle jeg gjerne vrt foruten. 




 




Jeg tar meg selv veldig ofte i tenke over at vi mennesker er s rare. Jeg syns alt er s rart til tider. Det er rart at vi holder arrangamenter som bare er til for at flokker av mennesker skal henge rundt hverandre i et par timer, at vi hele tiden finner p ting for gjre livet mindre kjedelig. Tenk hvis det aldri ble holdt noen fest, konsert, moteshow, forelesninger, kino, bursdager og ja u name it. Det er jo omtrent det som utgjr livet? Alts mange andre ting ogs, men hovedsakelig gr alle p jobb hver eneste dag og bare venter p at helga skal komme snn at vi fr gjort noe annet. Livet i seg selv er egentlig mk kjedelig. Sola gr opp, du str opp, spiser for fylle bensin p den komplekse maskinen som brer deg rundt, for deretter g p jobb for tjene penger snn at du har rd til den herre bensinen. Eller s gr du p skole for lre deg ting som gjr at du i det hele tatt kan f en jobb. Sola gr ned, du sitter p pcen/mobilen og sjekker hva alle andre har gjort hele dagen. S legger du deg og s begynner hele regla om igjen. Hva er egentlig vitsen? Alts, misforst meg rett, jeg er ikke deprimert eller lei av livet p noen som helst mte. Noen ganger skjnner jeg bare ikke at jeg gidder leve. Akkurat det der er en ganske dry statement i andres rer tror jeg, men regner med at noen tar den ogs.

Hvordan mennesker har utviklet seg syns jeg ogs er ufattelig rart. HVORDAN noen fikk ideen om internett foreksempel. Telefon? Hvordan i huleste helvete fant du ut at det finnes radioblger rundt oss som vi ikke kan se, men som vi kan bruke til noe "nyttig"? HVORDAN klarte du lage internett? Det fantes ingen fasit svar, eller en bok hvor det stod "ey forresten s kan du sette sammen milioner av uforstlige koder snn at det blir en virituell verden som alle mennesker kan koble seg opp p og bruke til kommunisere med hverandre". Haha, jeg syns det er rart at vi har internett tilogmed. Vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg tenker engang. Men det at mennesker vil vre connecta. Vi har funnet opp noe som gjr at vi aldri trenger vre helt alene, som gjr at vi hele tiden kan n ANDRE mennesker. For meg s er det sykt rart at det ikke bare er jeg som er menneske. Alle dere andre er ogs mennesker, men som har en helt annen oppfatning og tanker om verden enn det jeg har. Men hvorfor det, vi er jo egentlig i samme verden. (Eller?)



Denne komplekse maskinen vi kaller kroppen er ogs et stort sprsml i seg selv. Visste du har hjertet ditt begynner sl allerede nr du bare er et foster p 3-4 millimeter? Heeeerreguud s lite det hjertet m vre da? Proporsjonene av det lille fosteret er jo helt vilt tenke p. At det gr an. Det er rart at vi blir fdt inn i den verden her uten muligheten til klare oss selv. Uten andre mennesker som allerede har utviklet seg har vi null sjangs til klare oss? I mean what the fuck. Man er avhengig av at noen skal gidde  mate deg, bade deg, og alle de grunnleggende behova du som menneske bare M gjre hele tiden. S ufattelig stakkarslig og stusselig vi er hvis ingen hadde tatt vare p oss. Da hadde vi bare ligget der som en babyklump i en gjrme av vr egen bsj og ikke skjnt en dritt. Og hvorfor blir vi fdt med en kropp som ikke kan klare seg i naturen? Kroppen vr er s sinnsykt lite overlevelsesdyktig i omgivelsene vi blir fdt inn i? Alle dyr blir fdt slik at kroppen deres kompenserer med pels, fjr osv for tilpasse seg naturen. Fisk endrer sammensetninga si av fettstoffer om sommer og vinter for tilpasse seg temperaturforandringer! Vi derimot, neida, vi hadde fryst ihjel om vi ikke skjnte at vi m sette sammen forskjellige materialer til noe vi kan brette rundt kroppen vi har tatt bo i.

Vi har vel ftt en mye strre hjerne for kompensere med dette da, i forhold til dyra. Det er ogs rart. Tror du dyr VET at de lever? Forskjellen p oss og dyra er vel at vi er bevisst p at vi lever. Jeg vet jo ikke om de vet det, men det virker ikke snn. Det virker som at alle dyr har en slags "purpose" her i verden. De er bare fdt med et instinkt og en mening, de vet hva de skal gjre p en mte. Men hva med oss? Hvorfor har ikke vi ftt noen slags guide p hva vi lissom skal finne p? Jorda trenger ikke oss for overleve, s vi er jo bare overfldig egentlig. Vi gjr mer skade p jorda enn vi hjelper den, s det er egentlig ikke vits at vi er her? Mennesker har en tendens til oppfre seg som om jorda er laget TIL oss, som om den er vr. Men den er nok ikke det.

Absolutt alt vi lager og finner p gjr vi bare for ha noe gjre, om dere skjnner. Ah nei jeg klarer ikke beskrive hvor rart jeg syns livet er, og jeg vet at jeg sikkert hres ut som en tulling nr jeg snakker om det. Men jeg er sikkert ikke alene om ha snne tanker heller. Jeg skrev det innlegget her for nesten 2 r siden, og blogginspoen er ikke p topp for tiden, s kanskje du syns det her var litt interessant. 




Kjrlighet er det aller viktigste her i verden etter min mening. Men det er ogs det aller, aller vanskeligste. Flelser er noe man ikke kan kontrollere og det er utrolig vanskelig oppfre seg normalt om flelsene dine er helt ute av kontroll. Jeg har lrt meg til skjule flelsene mine ganske godt fler jeg. Ikke at jeg klarer vre superhappy nr ting egentlig er dritt, men nr man klarer  smile og ha en generelt positiv innstilling gjennom dagen nr man egentlig bare vil grte seg tom og legge seg ned i senga og gro fast... da er man ganske flink. Egentlig s burde man jo snakke med venner osv nr man fler seg dritt, men det er ofte jeg velger ikke gjre det. Ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi jeg fler at uansett hvor hardt jeg prver, og uansett hva jeg sier, s klarer jeg ikke forklare hvordan ting egentlig er. Absolutt ingen andre enn meg selv kan sette seg inn i situasjonen min 100% og forst hva jeg mener. S ofte nr jeg snakker med andre om hvordan jeg har det, s forteller jeg en veldig kort versjon. Skal jeg virkelig g dypt s m jeg nok helle i meg flere liter med vodka tror jeg. Neida, men dere skjnner. Likevel er venner utrolig godt ha, de er alltid der for deg av en eller annen merkelig grunn, og bare vre sammen med de hjelper masse.

Noe jeg virkelig syns er kjipt, er at det faktisk gr an vre for snill. Det er ikke noe som burde hete "for snill". Hvordan gr det an? Er man snill og god burde det bare komme gode og snille ting tilbake til deg, men det er ikke alltid tilfellet. Man kan foreksempel vre for snill med noen du er glad i. Er du forelska er det enda verre. Jeg er litt snn at nr jeg er forelska i noen, s vil jeg s gjerne gjre alt jeg kan for at den personen skal ha det bra. Jeg vil vre grunnen til at et annet menneske har det bra, smiler, ler, er fornyd, ja u name it. Jeg vil vre en person som andre er glad for at de har. Men jeg vil jo ogs bli satt pris p. Det er noe som brtt kan bli mangelvare. Er man for snill, gjr alt for noen, s blir det til en vane. Du gjr det til en vane at du alltid skal ordne alt. At du alltid stiller opp, alltid er der, alltid gjr alt. Og hvis du brtt ikke gjr det, s blir det feil. Det blir til at du ikke kan si nei.



Men hvorfor skal man egentlig si nei? Man gjr det jo med glede, nettopp fordi personen betyr s mye for deg. Til slutt gjr du det uten i det hele tatt tenke over det. Som sagt, vaner. Men i lengden er det ganske slitsomt. Man begynner legge merke til at man kanskje ikke fr like mye tilbake som man gir, og det er en utrolig kjip flelse ha. For hvis man skal ta det opp med personen, s hres alle de tingene du gjr s sm ut.. Og brtt sitter du der og fler deg teit for at du klager over snne smting, eller tok det opp i det hele tatt. For det er jo ikke det at du ikke har det bra med personen, man har det gy og koselig og alt kan vre snn man nsker det fordet. Men man kan faktisk bli litt sliten av "smting" som dette. Jeg tror man m finne en person som er villig til gjre akkurat de samme tingene for deg. Det m vre en toveisskjrt gate. Og en rundkjring i enden som begge kan sirkulere rundt og rundt og rundt. Haha neida, men hvis personen er flink til sette pris p deg s er det s mye bedre. 

Fr skjnte jeg ikke ordtaket "kjrlighet gjr blind", men i lpet av rene har det ftt en ny betydning. Man er forelska, man elsker noen, og man ser ikke ting som de p utsiden kanskje ser. Det er som at man har en rosa tke rundt seg med fiolinmusikk i bakgrunnen, og for min del kunne jeg vrt hvor som helst i hele verden bare jeg var sammen med den personen jeg har flelser for. Herregud flelser er virkelig noen rare greier. Jeg kommer nok aldri til forst meg p dem. Men hva er vel livet uten flelser? Bde gode og vonde flelser. Greit nok, du kan ha et ganske flott liv med masse penger og rikdom, men kjrlighet kan gi deg s mye mer enn hva penger kan. Nr du er gammel og livet ditt gr mot en slutt, s sitter du i bunn og grunn kun igjen med deg selv, sjelen din og minnene dine. Ofte har jeg tenkt at kroppen min kun er et hus for selve MEG. Kroppen min har jo egentlig ingenting med meg gjre.. Hvis jeg ligger dd i senga mi s ligger fremdeles kroppen min der, men ikke Sarah. Jeg er jo tankene mine, selvbevisstheten min. Haha n sporer jeg riiimelig greit av her egentlig. Men jeg kjeder meg og har hodet fullt av tanker atm, s ganske deilig f det ut. Takkr og bukkr, hvis du leste alt s kudos til deg <3


Et utkast fra arkivet 2014/2015




.. eller interesser i det hele tatt? Hva jeg skal gjre med livet mitt er en av mine topp tre tanker. Den kommer rett etter tanken p hvor mye jeg har lyst p kebabpizza. Det er egentlig litt samme tankemnster, fordi jeg elsker kebabpizza, men jeg hater tenke p den. Akkurat som at jeg elsker livet, men jeg hater tenke p det. Fornyd med den sammenligningen. Jeg lever s sykt dag til dag, at jeg har store problemer med se for meg hva jeg skal gjre om 1 r, 3 r eller 5 r. I tillegg er jeg en person som tenker at livet er helt umulig planlegge ned til minste detalj, s jeg kunne aldri hatt en "5rs plan" feks. Men jeg burde da ha evne til lage en slags grov skisse av det? De fleste har sikkert noen ml her i livet, noe de har lyst til utrette og f til, aka ambisjoner. Enda flere har sikkert store interesser de godt kunne tenke seg leve av. Men jeg fler at jeg ikke har noen av dela. Og nr det gr opp for meg, s blir jeg jammen i meg litt skremt. 

Jeg har s klart interesser, men det er ingen av de som utpreger seg noe srlig. Jeg har feks ingen hobby, eller noe som folk "forbinder" meg med (tror jeg). Joda, jeg liker veldig godt media, sosiale medier, film osv, men hvem er det som ikke gjr det lissom? Sikkert noen, men jeg tenker at om man skal JOBBE med noe av det, s m man vre litt over gjennomsnittet interessert, om dere skjnner meg. Vre en snn som lengter etter sitte foran skjermen med redigeringsprogram i flere timer i strekk, og faktisk koser seg glgg mens de gjr det. Jeg elsker se et ferdig produkt, noe jeg selv har laget, men jeg kan ikke si at jeg eeelsker veien dit. Redigering i seg selv er ikke det beste jeg vet, men det er jo verdt det nr man er ferdig s klart. Jeg skulle bare nske jeg hadde en slags DRIIIIIV her i verden, som gjorde at jeg virkelig VILLE noe. Nr jeg sier jeg ikke aaaner hva jeg vil bli, s er ikke det en overdrivelse. Jeg har virkelig ikke peiling.


Haha random bilde fra da jeg kjeda meg i photoshop. Fr ironisk nok vondt i ya av se p dette bildet, hper du fr det ogs;)) Irriterer meg forresten at det blir s drlig kvalitet p bildene mine nr jeg laster de opp p bloggen? De ser sykt fine ut p macen, men med engang jeg laster de opp her forsvinner det titusen pixler virker det som.


Ikke tro at jeg sitter her og klager, jeg bare liker skrive det jeg tenker innimellom. I tillegg hper jeg at det er noen som leser det her, som kanskje fler p noe av det samme. Hvem skulle tro at det skulle vre s vanskelig bli eldre? Jeg syns egentlig det er litt deilig bli eldre, fordi jeg merker at jeg vokser mer "inn i meg selv", om jeg kan si det p den mten. At jeg blir mer sikker p hvem jeg er og ikke minst hvordan jeg er, og at jeg faktisk trives med det. Men i samme slengen er det s klart litt stressende, KUN p grunn av det hersens presset om bli noe. Jeg er ikke s fan av at den "eneste og riktige" veien er utdanning og skole. Uansett, hvis det er noen som har lyst til dele tips til hvordan "finne" ut mer om hva man kanskje har lyst til jobbe med i fremtiden, legg gjerne igjen en kommentar. Hadde vrt spennende hre litt om andres erfaringer med samme problemstilling. 

Holder forresten p med laste opp videobloggen fra Spania til tubrn. Den har holdt p i over tre timer n, og den er p 17%! Sier litt om hvor fantastisk opplastningshastigheten p internettet er her. Gleder meg til den er ferdig iallefall!




Jeg stresser for mye med ting som jeg ikke fler jeg burde stresse over. Jeg stresser over at jeg stresser. Og det stresser meg? Stress. Tror ikke jeg er alene om det, men det gjelder ofc hva som kommer til skje videre i livet. Utdanning. Finne ut av hva jeg vil bli, finne ut av m sjl. Er det det som er meningen med livet lissom? Jeg syns livet virker ganske meningslst hvis den eneste grunnen til at vi er her er for g p skole og f seg en jobb ogs d, lissom. Ganske brutal mte se p det da, men ah. La oss se p dyr. De har alle en slags mening her i livet. De har et instinkt og VET hva de skal gjre. De har en purpose. Men vi da? Hvorfor skal vi gidde vre her? Hvorfor har ikke vi en slags hensikt, noe vi skal utrette? Det kan jo godt hende at vi har det, men hva er den, og hvorfor i helvete vet vi det ikke? Kanskje det er bedre ikke vite det. Kanskje det er s flt at vi er better off not knowing. 

Det her er vel noe alle har tenkt over en eller gang, men jeg syns fremdeles det er ganske interessant snakke om. Fordi det gr lissom aldri an bli ferdig med snakke om det. Man kan spekulere i s mye, og det er s mye rundt det hele. Jeg vet ikke hva jeg tror p. Jeg er ikke et religist menneske, faktisk er jeg helt mindblown av mennesker som klarer overbevise seg selv om at det finnes en gud feks. At de klarer tro. Jeg beundrer de faktisk for det, fordi det m jo vre veldig fint tro p noe, en gud or whatever. Men jeg klarer ikke det. Jeg er for skeptisk. Jeg mener at ALT kan vre mulig. Det KAN jo hende det fins en gud, jeg vet vel ikke det jeg? Jeg kan ikke nekte for at det kanskje finnes en gud, men jeg lener meg mer mot andre ting. For alt jeg vet kan det vre en fuckings enhjrning som sitter der oppe i skyene og skyter lyn fra hornet sitt og brler nr det tordner. Sier s klart ikke at det er det jeg mener er mest sansynlig, men poenget er at vi ikke vet det. Vi har rett og slett ikke peiling p hvorfor vi er her eller hvordan vi i det hele tatt endte opp her. Joda vi vet jo forsvidt det via evolusjonsteorien, men ja dere skjnner. Jeg fr en snn rar flelse i kroppen nr jeg tenker p det. Syns p en mte det er s ekkelt, men samtidig litt digg. Jeg er faktisk litt smredd for d, men det er egentlig bare fordi jeg ikke aner hva som skjer etterp. Jeg er ikke redd for at det er et helvete jeg kommer til brenne i, men jeg er bare redd for ikke vre MEG lenger, hvis det gir mening. Og da snakker jeg jo s klart om sjela mi, bevisstheten min, ikke selve kroppen min. Den er for s vidt verdils for meg, haha.


Spora egentlig litt av her n merka jeg. Ikke at jeg hadde en mening med innlegget mitt, jeg bare flte for skrive litt.
S da gjorde jeg det da.




Kanskje dere vet det, kanskje ikke! Jeg kjeder meg sykt atm, og jeg har sett at andre blogger har noe som dette en gang i blandt, so why not. Nr jeg faktisk satt meg ned for skrive s kom jeg jo nesten ikke p en dritt si om meg selv, s mange av tinga er sikkert sykt kjedelig og er ikke s veldig spesielle eller uvanlig for noen andre, men samma det. Vi prver:   

1. Jeg har 10mm utvidninger i begge ra

2. Jeg hrer p alt av musikk omtrent, klarer ikke spesifisere musikksmaken min. Men jeg absolutt elskr dyp mrk bass, det er s deilig nr jeg ligger i senga og kan kjenne vibrasjonene fra bassen liksom.

3. Jeg eeelsker spagetthi bolognese, og spiser det annenhver dag nr jeg er i syden hahah

4. Jeg har ftt hre at jeg er lsningsorientert, jeg prver se lsninger istedenfor problemer. Hahaha hva er det jeg driver med, det der hres ut som noe man skriver p en jobbsknad. Men alts om man mter p et problem kan man jo ikke gjre annet enn se etter lsninger.

5. Jeg er det verste B-mennesket jeg vet om.. S lenge jeg kan huske har jeg alltid vrt vken sent, klarer liksom ikke legge meg klokka 23-24, s ender ofte opp med ikke sovne fr klokka 02 nesten hver dag. Og jeg tror ikke jeg trenger s veldig mye svn for fungere normalt lenger, med tanke p at jeg har holdt p snn her en stund. Selvom jeg elsker sove da. Jeg kan sove til 14-15 p dagen hvis jeg ikke har noen planer at all. Og jeg fler meg blessed som klarer sovne hver natt. Er ikke alle som har den fordelen.. S jeg setter stor pris p sovehjertet mitt. Men jeg har blitt mye flinkere da, jeg er jo faktisk p jobb kl 7 nesten hver dag..

6. Jeg er superlat. Men jeg er faktisk ganske flink til holde det ryddig rundt meg.

7. Jeg vasker henda utrolig mange ganger om dagen. Ikke fordi jeg er livredd for bakterier elno, men jeg bare hater vre mkkete eller klam p henda, haha.

8. Jeg elsker stjernehimmelen eller himmelen generelt, nordlys (selvom jeg aldri har sett det), mnen, solnedganger osv. Liker kvelden og natten best, alt er annerledes da. Foreksempel p sommeren, det begynner bli litt mrkere, himmelen er snn rosa/mrkerosa og det er varmt ute. Da er stemninga til ta og fle p vett. 

9. Litt avhengig av ha leppomade innen rekkevidde til alle tider. Hater vre trr p leppene. Hvis jeg ligger i senga har jeg den ved siden av meg, flytter jeg meg til sofaen (som er en vanlig gtur for meg) s tar jeg den med meg. Kjipt mtte reise seg opp for hente den skjnneru (se, lat)

10. Jeg elsker gjre andre glad! Hvis noen har en bra dag eller er glad for noe, p grunn av meg, s blir jeg ogs glad!

11. Jeg ler altfor ofte av meg selv. Hvis jeg syns jeg er morsom kan jeg le av meg selv, ogs begynner jeg le av at jeg faktisk ler av meg selv, haha. Jeg ler ganske mye.... Men det er greit, fordi jeg elsker le. ha lttis er noe av det beste som finnes. 

I dag har vi kommet oss vekk fra 2-tallet, for n er det nemlig bare 19 dager til vi drar!!! Som Anna skrev p sin blogg s klarer jeg ikke "wrap my head around" det at jeg faktisk skal flytte!! til Australia!! i 4 mnd!! Jeg har bodd hjemme hele mitt liv, og selvom jeg og broren min har flydd alene mange ganger til Ungarn og Spania s har jeg aldri vrt i utlandet uten foreldre (med unntak av helgetur til london osvosv). P tide vre voksen, betale leie, lage mat, vre selvstendig og styre alt selv. Men det fine med det er at jeg kan oppleve ufattelig mye nytt og spennende samtidig.

Kanskje du kan fortelle meg noe om meg, som jeg ikke vet? Ikke si stygg og feit, for det er ikke akkurat noe nytt :PPpp






Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.