Akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget sitter jeg faktisk og hører på julemusikk. Prøver å komme litt i stemning, da det er relativt vanskelig her i Spania. Føles surrealistisk at det snart er jul, fordi det er ingenting som minner om det rundt meg, haha. MEN, se på kalenderen min! Its amaziiiing, og jeg gleder meg skikkelig til å åpne den første luka i morgen (eller kl 12 i natt hehe). Jeg tenkte jeg kunne vise dere hva jeg får hver dag! Jeg har alltid hatt sjokoladekalender, noen bra (og noen skikkelig dårlige), men i år ville jeg ha noe annet. Såå jeg kjøpte en til meg og en til Kata! Vi har litt forskjellige, så det gjør det jo enda mer spennende med tanke på at vi sikkert får forskjellige ting.

Det er altså denne godbetan jeg skal åpne i morgen (etterpå). Gleder meg til å se hva det er!! Jeg elsker alt av hudprodukter, bodylotion, parfyme, ja alle sånne ting. Tror det er det jeg har brukt mest penger på det siste året, haha. Nå er det jo litt sent å kjøpe akkurat den her, men de har faktisk en kalender for rumjula også, altså nedtelling til nyttår! Den finner du HER. Jeg kjøpte denne selv som sagt, og de koster jo litt. Men jeg er ganske sikker på at man får en del for pengene her.

Ellers har endelig DHL kommet for å hente kamera mitt i dag!! Men jeg tviler litt på at jeg rekker å få det tilbake før jul. Det spørs vel hva de må fikse og hvor raske de er, rett og slett. Jeg får bare bruke speilrefleksen min, som jeg har gjort her. Den er jo ganske bra den og, bare litt utdatert. Olympusen er mye lettere når det gjelder bloggbilder. Menmen, skal ikke klage mer på det nå. Jeg får bare krysse fingrene! Nå er det én uke til jeg kan laste ned instagram igjen også, haha. Lurer på hva som har skjedd der inne as! Sikkert ikke så veeeldig mye spennende (håper jeg).

Flere som har julekalender i år?

- Polaroid-kamera!! Haha, fått dilla på det som dere kanskje ser. Jeg har unngått å kjøpe det egentlig fordi jeg VET med meg selv at jeg hadde tvilt sånn med å ta bilder, fordi jeg ikke vil kaste bort film. Man kan jo ikke ta flere for å se hva som blir best, da film til polaroid er relativt pricey. Meeen det hadde vært digg å ha det, fordi jeg føler det gir en vintage og kul look. Kanskje jeg skal kjøpe meg et engangskamera først, haha.

- Canon 5D Mark 4 (!!!) Omg det kamera her er så satans dyrt. Det koster litt over 30 tusen kroner, for bare huset. Altså uten linse.. Linsa jeg vil ha koster også en del lapper, haha. Men jeg skal prøve å spare opp penger, fordi jeg har veldig lyst til å investere i et skikkelig kamera etterhvert. Jeg føler det booster lysten til å ta bilder. Og da mener jeg ikke bare sånn bloggbilder lissom, jeg har lyst til å bli ordentlig flink.

- Flere tatoveringer. Eller da penger til det! Jeg har så mange ideer fortia, spesielt nå etter at jeg tok den bittelille på tommelen. Vet ikke hva det er, men jeg syns prikker og greier på henda er skikkelig kult. Jeg har lyst på en på ryggraden, og litt div her og der. Etter min smak er det fint med små ting på passende plasser. Jeg hadde ikke klart å ta en tvers over ryggen feks, da det ikke følger kroppen, om det gir mening. 

Det var egentlig det! Jeg har ikke så mange ting jeg ønsker meg faktisk, i guess i have what i need. Det er jo ikke vits å lete etter ting å ønske seg heller, selvom det egentlig har blitt sånn. Mormor spurte meg i går se, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Det er ikke sånn at jeg kan ønske meg et kamera til 30k av èn person lissom. Så jeg bare sa koseklær jeg, det er alltid digg! I morgen kommer DHL for å hente kamera mitt, og kjøre straka vegen til Portugal. Alle Olympusgreier som skal fikses sendes til Portugal uansett, så da var det fint at jeg kunne sende det rett dit. Nå bare krysser jeg fingrene for at jeg får det tilbake før jul, og at reparasjonen går på garantien! Noen som ønsker seg noe kult til jul elleh?

Heeello! Nå som kamera mitt er ødelagt har jeg tatt litt flere bilder med mobilen i det siste, eventhough jeg fremdeles har iPhone 5s.. Såå jeg tar egentlig sjeldent bilder med den så lenge kvaliteten ikke er helt på topp. Må definitivt skaffe meg en ny snart. Er midt oppi et stress for å få fiksa kamera mitt, da nærmeste fyr som kunne fikse det befinner seg i Barcelona?? Så nå er jeg i dialog med Olympus som skal gi meg info om hvordan det her kan skje raskest mulig. Det at jeg er i Spania gjør det litt vanskeligere, men skal nok ordne seg. Til fredagen er det forresten 1.desember allerede?? Herregud. Gleder meg skikkelig til å starte på julekalenderen, for i år har jeg kjøpt meg en som passer meg perfekt.

Aaaldri sett en sjøstjerne out in the open før? Den var død da, but still.
 

Pappa og jeg bada nå i November! Er ikke mange som bader nå as, for det er ganske kaldt..

Hahaha see på det onde ansiktet i det første bildet a. Ho er verdens søteste as
 

Får masse blåmerker fra CrossFiten hele tia, men det der har vært det største, haha. Vi klarta opp tau og jeg fikk det der fra å skli ned tror jeg.
 

Brendon var litt redd for å gå inn der alene, så da måtte jeg inn også gitt. Det var faktisk litt gøy da, selvom jeg var den største kidden der.
 

Aaaaldri sett en praying mantis på ekte før heller, brått står den på døra mi, haha. Første bildet er det eldste tho, fra da jeg brukte instaa.

¡Hasta luego!

Me and my sistah på en ganske så kul restaurant vi var på her forleden
 

Etter den kvelden, eller rettere sagt MIDT I denne kvelden, slutta kamera mitt å funke :-( Jeg ble så lei meg, men jeg trøsta meg med at det bare var tomt for strøm. Det viser seg at selv etter jeg har lada batteriet flere hundre ganger, så vil fremdeles ikke kamera skru seg på. Det suger max, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Passer superdårlig nå som høytidene står for tur. Jeg har kontakta Olympus for å høre med de, men ting går i sneglefart, og jeg mistenker at det blir enda vanskeligere siden jeg bor i Spania. Jeg håper de har en avdeling her nede som kan hjelpe meg brennkvikt, haha. Jeg er jo bare helt nødt til å ha et kamera!!! Jeg har den gamle speilrefleksen min, men den er jeg ikke fan av i det hele tatt.

Ellers tenkte jeg å vise dere mer fra restauranten når den nye siden er oppe og går, så jeg håper ikke at det er så veldig lenge igjen nå. Kan jo brått hende jeg starter for real på nytt på nyåret. Tiden kommer til å gå sykt fort frem til det nå, og jeg kan ikke tro at det snart er 2018. Når det gjelder min "sosialemedier-fri-måned" (herregud hvor skal jeg skrive det enklest mulig) så går det veldig bra. Føler fremdeles at jeg ikke har fått så veldig mye ut av det, verken positivt eller negativt. 7.desember er dagen jeg kan laste de ned igjen, og jeg gleder meg faktisk til det. Men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å være mindre på de enn det var jeg før denne testen, og det er jo bra! Vi snakkes snart!
 

RIP Olly</3

Heiheiheiheihei

Dere som titter innom her lurer kanskje på hvorfor jeg nesten aldri blogger for tia. Jeg har jo som sagt denne måneden hvor jeg holder meg HELT unna sosiale medier, og det gjelder egentlig blogger også, bortsett fra de som er i bloggfeeden min på blogsoft, altså de jeg følger her inne. Er kanskje to stk jeg sjekker når de har lagt ut noe. UANSETT, det går veldig bra! Jeg tenker ikke på instagram i det hele tatt, og jeg driter egentlig i hva jeg i verste fall går glipp av. Om Turid har skaffa seg nye gardiner eller om Victoria har løpt på tredemølla i dag så er ikke det noe big woop. Haha det høres kanskje ut som at jeg hater sosiale medier innimellom, men jeg gjør jo ikke det. Jeg bare fikk litt nok, og jeg mener det er altfor mye av det. Det er ikke selve internett jeg har noe imot lissom, det er jo en fantastisk ting. Jeg bruker fremdeles youtube osv når jeg lurer på ting, som feks hvordan jeg skulle lage presets i Lightroom (hadde jeg titta rundt i 5 sek så hadde jeg ikke trengt å se en tutorial)..

Ellers lever jeg i beste velgående! Poenget med denne posten var at jeg ville fortelle at jeg holder på med å skaffa meg en ny plattform! Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg klikkkkkær max på at blogg.no reduserer kvaliteten på bildene noe så inn i granskauen, haha. Så jeg vil prøve noe helt nytt. Det er allerede i gang, vi holder på med designet nå! Jeg er ikke helt sikker på når det er klart, men jeg håper så fort som mulig, haha. Såå derfor tror jeg ikke at jeg kommer til å blogge så veldig mye her frem til det, fordi jeg vil på en måte ikke "kaste bort" bildene mine på dårlig kvalitet. Misforstå meg rett, det er jo ikke helt forferdelig kvalitet her inne. Jeg bare vil at den skal være mye bedre, for det er så deilig å se. Men jeg har mange bilder jeg kunne tenkt meg å dele med dere, så jeg sier ifra så fort den nye siden er klar! Prekæs

Helooo. Hittil i dag har det vært en ganske deilig og slow dag egentlig, akkurat slik jeg liker at lørdager skal være! Sove lenge og bare ta det med ro, haha. Vi har vært i Calpe for å se Sean spille fotballkamp, som de dessverre tapte. Menmen, shit happens. Sean var flink uansett, og det er første kampen hans på en stund, så vi får vel let it slide. Under her ser dere Calpe fjellet. Så hvis du noen gang ser det fjellet på bildene mine, da vetu hvor jeg er. Sean er en spirrevipp og flyr rundt overalt, og jeg satt for langt unna til å få noen bra bilder på banen.. Ble desverre ingen bilder av han i dette innlegget, men det overlever vi.

Bare ho finner seg en pinne så er ho fornøyd vettu! Søtaaaaa. Men ellers gåre bra med meg altså, om noen skulle lure. Når det gjelder det å holde seg unna sosiale medier så er ikke det noe problem lenger, faktisk. Jeg tenker nesten ikke på det lenger, haha. Men Adrian og jeg har begynt å spille pokemon på tlf da... Pokemon som vi spilte på gameboy da vi var mindre. Sååå jeg bruker jo fremdeles telefonen en del, noe som sikkert virker imot sin hensikt. Men for now, samma det. Jeg er jo mer sammen med og prater mer med Adrian enn normalt, fordi vi holder på med noe felles nå. Kall meg barnslig as, men det er nostalgisk! Pluss at spillet er mye lettere nå som jeg faktisk skjønner hva de sier og hva jeg skal gjøre, heh. Aaaner ikke hvordan jeg klarte å runne det som barn. Må jo bare ha vært flaks med at jeg fant ut hvor jeg skulle gå osv. Vel, nok om det. Nå skal vi straks ut for å spise på en restaurant som vi ikke har prøvd før, og jeg er grisesulten.

Håper alle har en fiiiiiiiiiiiiiin lørdag!

Å gå inn på CrossFit den aller første gangen, det var virkelig intimidating. Jeg ante ingenting. Det er noe annet enn all annen trening jeg har vært borti. Altså jeg har følt meg litt teit når jeg har gått inn på vanlig treningsstudioer tidligere, bare fordi jeg føler at jeg ikke helt VET hva jeg driver med. Men her, omg, her hadde jeg VIRKELIG ikke peiling. Det er en helt annen verden og kultur med helt nye bevegelser og uttrykk osv. Jeg følte meg så out of place, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. De andre bare gikk hit og dit og henta forskjellig utstyr og gjorde seg klare, tøyde ut litt og aboslutt alle virka skikkelig profesjonelle. Og her kommer chubby sarah som står og pirker med foten på matta lissom. I tillegg snakka jo alle sammen spansk, bortsett fra stemora mi. Jeg syns det var overraskende få som var flinke til å snakke engelsk, men treneren kunne heldigvis nok til at vi forstod hverandre og at jeg skjønte hva jeg skulle gjøre, haha.

Det verste var at jeg følte at alle SÅ på meg hele tiden, SÅ alt jeg gjorde og hvor klumsete jeg var. Fordi man trener jo på en måte sammen, samtidig som man trener individuelt. Det var flere ganger treneren kom bort til meg for å justere litt på posisjonen jeg hadde da jeg løfta vekter feks, og da kunne fort 3-4 bli stående og se på. Se på meg prøve og feile, og jeg syns det var flaut. Nettopp fordi jeg var så ut av komfortsonen min. Jeg liker egentlig ikke å være the center of attention, spesielt ikke når jeg føler meg dum og klumsete.

Så den første gangen likte jeg det ikke så veldig godt. Men, etter å ha snakka med venner, stemor, pappa osv om det, så fikk de meg litt på bedre tanker. ALLE der er der for å trene, og for å bli bedre på hver sin måte. Alle er der av forskjellige grunner, men alle vil i bunn og grunn bare trene for å holde seg i form. De fleste blir justert av treneren, fordi man trenger jo hjelp her og der. Det er veldig viktig at man gjør øvelser riktig, sånn i forhold til at vi bruker ganske tunge vekter etterhvert. Kjedelig å ødelegge ryggen feks, noe jeg var redd for at jeg gjorde. Vi har forskjellige styrker, noen er bedre på pushups og andre er bedre på squats. Det er nettopp det som er så bra, fordi CrossFit er så mye! Det varierer hver dag, og ingen dag er helt lik. Jeg tvingte meg selv tilbake, og allerede den andre gangen følte jeg det gikk såå mye bedre. Et skilt på døra som sa «Leave your ego by the door» hjalp meg faktisk litt også. Cheesy klisjè, men utrolig nok noe i det. Jeg har ligget på gulvet og kava med fleskepølsa på vift, uten å bry meg. Jeg svetter som en gris og blir alltid knallrød i ansiktet. Men det spiller ingen rolle, fordi jeg føler meg så bra. Jeg elsker å være svett!! For da føler jeg at jeg virkelig har gitt alt og fått trent skikkelig. Jeg føler at jeg allerede har begynt å se flere forandringer på kroppen min, og jeg føler meg bedre, men jeg har fremdeles en veldig lang vei å gå i forhold til hva jeg ønsker å oppnå!

Neste uke er allerede booka og klart! Jeg trener som regel tidlig, fordi det er så sykt deilig å være ferdig med treninga allerede før dagen i det hele tatt har starta. Jeg har faktisk mer energi på trening da også, kontra det å ha spist middag, ligger og slapper av, også brått skal jeg trene. Nei det er best å dra seg selv på trening før hjernen har rukket å starte helt. Innlegget skulle egentlig inneholde bilder av meg på trening i dag, men jeg klarte å forsove meg:(:(:( SÅ da rakk jeg ikke det fordi jeg hadde andre avtaler etter det.. Anyways, merker jeg har ganske lange innlegg i det siste. Vet ikke om det blir for mye babbel eller om dere syns det er greit! Men poenget med innlegget var iallefall å kanskje inspirere noen til å starte med CrossFit, eller trøste de som allerede har prøvd, men følte seg teit. Man gjør jo så klart det når man ikke vet hva man driver med, men det kommer seg. Læringskurva er brattære enn brattæst. Jeg er iallefall kjempe glad for at Kata introduserte meg for det♡ Ha en fin helg!

- Når jeg har masse energi og hører på høy musikk fra fønky-lista mi. Det skjer som regel når jeg skal noe kult. Da blir jeg gira og i så godt humør at jeg gjør fete moves og danser så syykt teit rundt i rommet eller foran speilet mens jeg ler av hvor morsom jeg ser ut. Hahaha jeg er gal

- Når folk husker små detaljer om meg. Det betyr at personen hører på hva jeg sier og/eller legger merke til ting jeg gjør, som igjen viser at personen bryr seg om meg, og det gjør meg så glad. Mye ligger i små detaljer!

- De dagene jeg våkner opp med klar og fin hud, haha. Det gjør mye med selvfølelsen.

- Da mamma pleide å vekke meg i helgene med ferdigsmurt baguette.

- Sitte på bussen/i bilen med digg musikk i øra og bare stirre ut av vinduet. Noen ganger skulle jeg ønske turen var lenger.

- Når det endelig ligger en pakke til deg i postkassa. Ebay forever<3

- Når jeg ligger i senga på kvelden og det begynner å regne og tordne. Det eelsker jeg.

- Jeg har nå dusj og badekar i ett, og da pleier jeg å sette meg ned i badekaret mens jeg lar det regne varmt vann over meg. Det er så sykt digg, og jeg får frysninger over hele kroppen! Etterhvert som badekaret fyller seg opp legger jeg meg ned sånn at øra mine dekkes av vann, og da høres det ut som at jeg er under vann mens det regner. Som sagt, små ting her folkens.

- Når jeg kommer inn døra hos pappa på morningen, og lillesøstra mi sitt ansikt lyser opp mens ho løper mot meg for å gi meg en klem.

- Når jeg får øyekontakt med noen og personen smiler tilbake.

- Når jeg endelig finner some new jaaams. Jeg leter så sjeldent etter ny musikk at jeg hører i stykker de jeg har.

- Den lukta ute når det akkurat har regna. For ikke å snakke om å bade i havet når det regner!!

- Når noen forteller meg at de savner meg.

- Å føle takknemlighet når man har gjort noe snilt eller en tjeneste for noen.

- Jeg er veeldig glad for at jeg trives i mitt eget selskap.

- Når det er skikkelig skikkelig stjerneklart ute. Husker Anna og jeg lå på dekk under en seiltur i The Whitsundays, og det var så klart at du skulle tro vi kunne se alle stjernene som fins. Det var truly bjutyfull.

- Å bade, svømme, snorkle, dykke i havet! Jeg elsker å bade jeg gitt, enten det er i badekar, basseng eller hav, haha.

- Når jeg får noen til å le (spesielt når jeg får pappa til å le).

- Merke fremgang på treninga, at jeg orker mer og blir sterkere.

- Endelig komme til toppen av fjellet når man er på tur og se den fantastiske utsikta! Det gjør det verdt det

Dette har lenge ligget i utkasta mine, som jeg har gjort ferdig over de siste dagene. Så det er noen gamle og nye ting, men alle gjelder jo enda. Det er viktig å sette pris på små gleder i hverdagen syns jeg. Det skal jo ikke så mye til før jeg føler meg bedre. I dag har vært en superfin dag allerede, med CrossFit kl 9 og fjelltur etter det. Bena mine skjelver lissom, haha. Og for en gangs skyld har jeg ikke delt utsikten på snapchat eller instagram, haha. Tok et par bilder med telefonen da. Skal bli flinkere til det, men jeg har fremdeles iPhone 5s, så kvaliteten er ikke akkurat top notch. Det er iallefall null stress å ikke bruke sosiale medier når jeg har noe å gjøre hele tiden, men jeg merker det blir litt vanskeligere på kvelden når jeg ikke har så mye å finne på. I går endte jeg opp med å endre en del på designet mitt her på bloggen som dere kanskje ser. Ble ganske fornøyd med faktiiiisk. Vi får se hva som skjer etterhvert, jeg gidder jo ikke sitte å stirre i veggen heller akkurat. Nå skal vi straks dra en tur til Valencia faktisk! Husker ikke hvor lang tid det tar å kjøre, men er hvertfall et par timer.

Hvilke små ting er det som gjør deg glad? Vi snakkes!

Jaa da var jeg nesten halvveis inn i min første dag som fri fra sosiale medier dere. Jeg må si det har vært hardt.
Neida, det har faktisk ikke det. Jeg var oppe tidlig for å se etter lillesøstra mi i et par timer mens de andre var ute, og da så vi på en film. Tidligere har jeg pleid å dra opp tlf og bare stirre hjernedødly (yup just made up a word) på den i kjedelige perioder av filmen. Jeg prøvde meg på det nå også ut av ren refleks, vane eller hva jeg skal kalle det, meeeen jeg har jo sletta appene. Bittelitt frustrerende egentlig, for å være ærlig. Det beviser jo bare hvor raskt jeg pleier å rømme inn i telefonen. Jeg har skikkelig lyst til å sjekke, men hva faen. Det er ikke noe spesielt å sjekke.
Irriterer meg at jeg er så avhengig.

Hva får du egentlig ut av facebook? Ikke en dritt. Da jeg først fikk Facebook var det skikkelig kult. Alle posta oppdateringer om hva de drev med, kommenterte og snakka sammen via kommentarfeltet. Ikke like lettvint som nå, men det var noe annet. Det var FACEbook, en chatteside. Nå er det bare en haug av skrot og lag på lag med drit. Unødvendige videoer av søte hunder, slemme katter, fulle folk, reklame for ditten og datten og barn som griner over en lost snapchat-streak. Snapchat er den appen jeg syns mest om fortiden. Den er for å sende korte innblikk til vennene dine, snakke med de osvosv alle vet jo hva det er. Men det er mer EKTE. Det er hverdagslige ting, en snap fra hva du gjør akkurat nå. Det kan bli kjedelig når vi legger ut bilder av middagsbordet eller av drinkene våre på byen. But still, its fresh outta the box, if u know what i mean.

Jaja, det var bare enda en liten rant om sosiale medier for å styrke meg selv i denne håpløst teite kampen mot de. Kan ikke akkurat si at jeg føler meg noe bedre eller verre etter èn dag, forandring tar jo tid. I og for seg er nok èn måned litt for kort, men jeg troor jeg helst vil ha instagram når det er jul og nyttår. Det styrker jo julestemninga av å se alle kose seg med pepperkaker og bare ha det koselig. Men samtidig vil jeg ikke at instagram skal stjele oppmerksomheten min fra en høytid med familien min. Den gjør jo egentlig ikke det, men ofte pleier vi å ha en liten pause etter maten, før gavene, hvor alle kidsa forsvinner ned på romma sine for å slappe av litt. Lol, det kan vi jo gjøre hvilken som helst annen dag.

I morgen tidlig skal jeg endelig på CrossFit igjen. Jeg har ikke trent på 5 dager nå pga sykdom, IGJEN. Så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde meg frisk nå da... Har gått skikkelig broiler og kjøpt meg proteinpulver også, så kanskje jeg etterhvert kommer til å merke noen resultater.

BOOM yes im fucking craaazey. Jeg skal gjøre det, helt seriøst.
Som jeg skrev for litt siden så får jeg sånne perioder hvor jeg blir ekstremt lei av sosiale medier. Eller, jeg blir egentlig mer lei av MEG SELV, for at jeg hele tiden skal sjekke, skal bare se, kjeder meg litt, får titte litt på instastories. Og det gir meg ikke en jævla dritt. Før jeg kom til Spania hadde jeg også en sånn periode, og da endte det med at jeg sletta instagram i 4-5 dager. Jeg sletta appen fra den plassen den alltid pleier å ligge. Rett ved siden av meldinger og spotify på den linja nederst på iphonen. U know, øverste hylle lissom. Ofte tok jeg meg selv i å skulle trykke der, men det var ingenting. Det gikk helt fint, og det var jo ikke sånn at jeg gikk glipp av så mye akkurat. Hvis du vil lese innlegget on my last episode (lol) så er det HER. Men nååå.. nå føler jeg det enda mer. Jeg har sagt at jeg ikke føler for å være så personlig. Det innlegget her er megapersonlig tho, men jeg føler jeg må få ut litt frustrasjon her. Jeg har prøvd å holde meg så mye som mulig unna sosiale medier, men nå har jeg lyst til å være totalt uten en liten stund, som en liten test for meg selv. Kanskje jeg blir flinkere til å leve i de små øyeblikkene?

Det er konstant noe som gnager i meg. Det gnager bakerst og innerst og rundt i hele hjernebarken min. Jeg føler meg så.. zombie. Jeg har ingen ambisjoner, noen store mål, noe spesifikt jeg ønsker å oppnå i livet. Og jeg syns det er en trist ting å innrømme. Det er så klart mange ting jeg har lyst til å gjøre og å oppleve, men jeg aner ikke hvordan jeg skal bygge meg et liv, en karriere, noe jeg kan leve av, eller hva jeg skal bruke tiden min på. Hvorfor ikke? Fordi jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg liker, hva som driver meg, eller hvordan jeg ønsker å være. Hvordan kan vi finne ut av hvem vi selv er, når vi 24/7 sammenligner oss med andre? Når vi konstant ser hva andre gjør, hvordan andre er, og for så å skulle prøve å gjøre den inspirasjonen om til DEG, din greie.

Det er greit mye av det samme på Instagram. Lyse, rene bilder. Bilder av masse digg mat på et bord, fylt til randen med blomster og små detaljer som skal piffe opp bildet. Et bilde av middagsbordet ditt er noe av det kjedeligste jeg vet, men jeg tar jo slike bilder selv også. Og det gjør jeg jo ikke fordi jeg syns det er fint eller kult? Hvorfor gjør jeg det? Fordi jeg ser andre gjør det? Fordi jeg vet at andre kommer til å like det? Så utrolig rart at vi tar bilder av hva vi spiser hele tiden, because nobody gives a shit. 

Jeg føler meg som alt mulig samtidig. Jeg ser alt fra to sider hele tiden og det er sjeldent jeg heller mest over på den ene siden. Jeg er lissom alltid midt på treet. Jeg er definisjonen på ambivalent. Jeg elsker instagram, jeg elsker å ta fine bilder og dele de med andre. Men samtidig hater jeg at jeg bryr meg om likes. Jeg føler jo at bildet er finere, jo fler likes jeg får. Men det burde jeg jo ikke, fordi JEG syns det er fint uansett? Likes er en falsk følelse og forestilling av aksept og popularitet. Det er sjeldent noe som gjør meg skikkelig glad lenger. Sånn HERREGUD YES!!! Lykkerus. Spent i kroppen. Alt er lissom, moderert. Greit, null stress. Jeg mener selv at jeg er en ganske laidback person som ikke stresser, og som opptrer rolig i "krisesituasjoner". Det er på en måte ikke mange ting som ryster meg heller.. Men til tross for alt jeg sier nå, så er jeg jo glad. Jeg har det bra, jeg elsker livet mitt og ser alltid ting fra den positive siden. Jeg bare føler at jeg ikke FØLER like mye som jeg gjorde før, da jeg var yngre. At jeg har blitt litt nummen. Kanskje jeg ikke bryr meg? Eller hva er det? Jeg vet ikke. Og det stresser meg. 

Her om dagen så jeg en video (nederst i innlegget her) på Anniken sin blogg. Jeg relaterer meg veldig til ho i mange tilfeller, og det er en av grunnene til at det omtrent er den eneste bloggen jeg virkelig leser. Vi er så klart ikke klin like, vi har mange forskjeller sider og jeg kjenner meg ikke igjen i alle hennes følelser. Men i mye. Sophie Elise også (trykker du på navna kommer du til de innlegga jeg relaterer meg til). Noen ganger skulle man tro de snakket om hvordan JEG føler det, fordi de sier det som om jeg skulle ha sagt det selv. Men det er jo kanskje fordi vi alle er jevnaldrende? Vi er milleniumsgenerasjonen, som vi så fint blir kalt. Vi som er født 1994 og senere. (Edit: vi som er født i begynnelsen av 1980 til midten av 90tallet). I videoen beskriver han oss, og hvorfor vi kanskje kan føle som vi gjør. Den er et must, iallefall om du kanskje føler det som meg noen ganger. Det er vanskelig å forklare.

Verden er ikke det samme som da jeg var liten. Så klart ikke, det hadde jo vært litt rart det og. Men jeg føler meg litt gammel når jeg faktisk har lyst til å si at ting var litt bedre før. Ta meg foreksempel. Jeg har flytta til Spania. Et helt nytt land med en litt annen kultur. Et annet språk, annerledes mat, klima og ja, u name it. Hvis jeg nå levde på 90-tallet, og gjorde som jeg har gjort nå, hadde jeg vært completely adskilt fra alt jeg engang var vandt til. Jeg hadde kun snakka med vennene mine over telefon, kanskje sendt noen fremkalte bilder i posten. Jeg hadde virkelig embraced min nye tilværelse, kanskje fått helt ny stil pga inspirasjon fra folk rundt meg her nede? Jeg hadde utvikla meg som person, kanskje endra tankegang og hele mitt filosofiske syn på ting? Altså jeg drar den kanskje litt langt nå, men jeg håper noen skjønner hva jeg mener. Da hadde jeg vært borte fra Norge et helt år, og alle vennene mine hadde ikke sett meg i det hele tatt. Sånn som det er nå er jeg alltid oppdatert på hva som skjer hjemme. Jeg ser hva som "trender" og hva som er morsomt og i søkelyset akkurat nå. Jeg seeeer venner og kjente ansikter hele tiden. Men får jeg da tid til å tenke på meg selv, på min spirituelle reise, på mitt nye liv? Jeg føler ikke det. 

Jeg føler meg rett og slett som en zombie, hvor jeg har blitt sugd inn i underholdningens verden, som alltid distraherer meg fra å gjøre andre ting. Andre kanskje mer viktige ting. Som å lese bøker, se dokumentarer, skrive og tegne og ja, u name it! Så jeg har bestemt meg for å være uten påvirkning fra sosiale medier en stund, bare for å se om jeg kanskje kan komme litt tilbake til virkeligheten igjen, og ikke bare leve på internett. Jeg kommer så klart til å se filmer, ting på youtube, ta bilder og bruke photoshop, ha messenger og meldinger osv. Jeg tror kanskje jeg kommer til å blogge litt også. Jeg snakker om facebook, instagram, og snapchat. Selv etter de nesten 1500 orda jeg har skrevet her, så føler jeg at jeg ikke har klart å beskrive hva jeg føler ordentlig. Om en uke er det ikke sikkert jeg føler det sånn her heller.. Men jeg tenker at hvis jeg ikke kan scrolle på instagram hver gang jeg kjeder meg eller må vente litt, så tvinger jeg meg selv til å måtte finne på andre ting. Snakke mer med menneskene rundt meg. SE mer på landskapet og mine omgivelser. Jeg higer etter å komme mer i kontakt med MEG, og livet generelt.

På samme tid irriterer det meg at jeg har blitt så påvirka av det hele. Eller er det bare noe jeg tror? Noe jeg skylder på for å lette litt på trykket om at jeg ikke kan definere meg selv? Jeg vet ikke jeg as, men nå tar jeg et lite steg for å prøve å finne det ut. Jeg vil prøve å finne min egen stil når det kommer til bilder foreksempel, uten å bli påvirka av andre, og av hva som trender. Uansett, jeg håper jeg aldri klarer å "definere" meg selv. For man kan fint være flere ting på en gang. Man kan være både guttete og jentene. Man kan være både utadvendt og sjenert, det kommer jo an på situasjonen og miljøet. Jeg bare håper jeg klarer å finne ut av hva jeg vil med livet mitt. Sånn etterhvert lissom. 

I morgen er ikke instagram det første jeg sjekker. Vi snakkes!

En liten oppsummering av den siste tiden med begge sider av familien min♡ Jeg er heldig!

I helga som var sov Adrian og jeg som sagt i Benidorm, sammen med mamma! Uka før bodde ho på et annet hotell mens vi bodde hjemme, men den siste helga ville ho være med oss litt ekstra da vettu. Ho leide en leilighet som basically lå PÅ stranda, så det var ganske deilig å ha kort vei å gå når man har sand i ræva, hahah. Og vi hadde det kjempe koselig som vanlig!

Mamma og jeg var på en superkoselig restaurant og spiste skikkelig god pizza mens Adrian var på fotballtrening! Den smakte ekstra ekstra godt fordi det er så lenge siden jeg har spist pizza!! Prøver å holde meg moderert unna karbohydrater se, haha. Men jeg orker ikke veie alt jeg spiser og telle hver minste kalori, et sted går grensa. Ska væra lov å leve litt også mener nå jeg. Vi spiste i gamlebyen i Altea, og det var akkurat passe med folk der. Vi elsker rømmedressing på pizza, men det er jo tydeligvis ikke så vanlig utenom Norge? Vi fikk tak i litt alioli da, så det ordna seg.

På lørdag følte vi for å dra ut en liten tur for å sjekke utelivet i Benidorm, så vi satt oss på verandaen for some pre-drinks! Jeg så en video på face hvor de snakka om BLÅ vin, og jeg syns det var litt kult haha. Og de sa at de solgte det i Spania, så da måtte jeg jo ut for å sjekke. Var ikke akkurat så vanskelig å finne, og vi fant mange forskjellige typer. Kjøpte en musserende og en vanlig. Førstnevnte var helt klart best etter vår smak. Det ser ut som cider, men smakte som vin, og jeg syns det var overraskende godt. Forventa meg at det skulle smake skikkelig kunstig søtt, men tvert imot. Anyways, vi ble sittende en god stund og bare snakka egentlig, noe jeg er veldig fan av. Noen ganger liker jeg best å bare drikke hjemme i godt selskap av venner eller familie, fremfor å dra ut på byen. Og det var det som skjedde nå også!
 

Vi endte opp med å gå en tur langs promenaden, hvor det ikke akkurat var mangel på utesteder og fulle mennesker (oss inkludert). Meeen vi retta nesa mot TGB (the good burger), og det skal jeg love deg den var. Herregud det var så godt!! Pomfrien var også helt magisk, haha. Den helga der skeia jeg virkelig ut, men det var verdt det as. Tusen takk for kjempe koselig besøk mamma!! Gleder meg til neste gang vi ses<3

Det kommer fler bilder fra den uka som har vært nå. Jeg bare gikk for mørke/kveldsbilder i det innlegget her, og da syns jeg ikke det passer inn med mange lyse bilder med sterke farger i samme innlegg. Haha, jeg er ei litta freak for detaljer noen ganger. Jeg er veldig glad i at innlegga skal være fine og ryddige å SE på! Tror nok ikke de blir det hvis du leser fra mobilen, men hvis du ser på en større skjerm så ser det bedre ut. Prekæs!

Hahah for en teit overskrift.. Alltid vanskelig å komme på en som ikke er altfor teit og som gir mening. Jeg er bare raskt innom for å si soreeey, jeg er en dårlig blogger fortia. Det er bare at jeg får sånne perioder hvor jeg blir grusomt lei av sosiale medier og internett og alles behov for å dele alt hele tiden. Og da mister jeg litt lysten til å gjøre det selv. Jeg poster jo fremdeles på instagram osv, men det er ikke det samme som blogg. Man må jo gjerne ha litt tekst og fortelle og dele livet med leserne sine, men akkurat nå føler jeg ikke for å oppdatere hver veldig detaljert.

Det har skjedd veldig mye i det siste også føles det ut som. Farmor har dratt hjem, jeg har bytta rom som jeg har styra og ordna med, vi sov på hotell med mamma i helga og hadde det veldig koselig, jeg har tatt min første tættis, bil på service, fotballkamper, barnevakt, og i går var det halloween med ørten kids. Det er jo ikke aaall verdens, men tia går veldig fort og dagene bare suser forbi, haha. Men det er så klart veldig deilig at jeg alltid har noe å gjøre! Jeg klager ikke, jeg bare prøver å fremstille livet mitt sånn det er! Og forresten så er jeg ikke så veldig flink til å snakke om hvor bra alt er og ååå jeg har det såå bra, livet smiler osv, selvom det faktisk gjør det!
Livet mitt er veldig bra akkurat nå, og jeg føler meg veldig heldig.
 

Jeg prøver å legge fra meg TID også, jeg hater tid, og at jeg alltid må forholde meg til den. Har ikke hatt TIIID til å legge inn alle bildene jeg har tatt i det siste heller, så skal prøve å få laget et lite sammendrags-innlegg! Jeg tror seriøst jeg begynner å bli syk igjen (takk mamma<3), fordi jeg har en gressklipper i halsen føles det ut som. Får håpe det går over fort! Ellers har det begynt å bli litt kaldt på morningen og kveldene her, men fremdeles superdigg midt på dagen. Føles litt rart ut at jeg syns det er kaldt i Spania lissom, haha. Nå som mamma har dratt hjem blir det nok ikke stranda like ofte, så brunfargen kommer sikkert til å fade litt. Men det går braaa! JEG har det braaa! Håper alle hjemme i Norge har hatt en superbra halloween, og at det ikke er altfor kaldt.

¡Hasta luego!