Jeg kom over denne videoen her om dagen, og jeg syns den var så søt. Det fikk meg også til å tenke, på tanker som jeg veldig ofte har. Jeg personlig, er vanligvis veldig "flink" til å tenke fremover. Har du noen gang tenkt på at du sjeldent faktisk ER i nuet? Man lever nesten alltid i øyeblikkene som kommer etterpå, senere, i morgen, etter dette. Ofte kan jeg innse at jeg ikke nyter øyeblikket jeg er i akkurat nå, men det hjelper jo ikke å innse det, når jeg ikke klarer å nyte det. Jeg husker så godt vi var på stranda i benidorm for noen år siden, hvor Pappa og jeg stod på stranda og titta ut på havet, hvor småbrødrene mine lekte langs strandkanten. Pappa sa "bare se på dem, de har det så gøy AKKURAT her og nå. De tenker ikke på hva de skal senere, eller i morgen". De vet jo ikke engang hva som skal skje etterpå. Når man er barn så er man så mye flinkere til å bare embrace det man holder på med der og da. Etterhvert som man blir eldre, så forsvinner dette på en måte litt. Da jeg var ung, husker jeg hvor gøy det var å bare late som. Late som at vi var noen andre, at vi bodde i skogen og hadde et liv der. Vi bygde hytte og måtte holde den ryddig. Man brukte fantasien mye mer med andre ord. Rart at jeg ikke kunne gjort det nå. Hvorfor ikke? Jeg føler fremdeles at jeg har en kraftig fantasi som kan underholde meg, selv når jeg er alene, men ikke på samme måte som da jeg var ung.

Men på en annen side gleder jeg meg til å vokse inn i meg selv, inn i den personen jeg er. Jeg er jo mye mer sikker på meg selv nå enn da jeg var 10-15. Det er som jeg har sagt mange ganger før. Når man sitter der etter et langt liv, så er "alt" du har deg selv, tankene dine og minnene dine. Jeg er så redd for å glemme. Hvis jeg sitter og tenker over barndommen min nå, så merker jeg jo at det er ganske mye som har forsvunnet. Eller, det er vanskelig å huske. Det blir jo lettere når man sitter med andre som har vært med deg gjennom åra, og bare mimrer, fordi da kommer mye du trodde var glemt tilbake. Men det er derfor jeg har en dagbok jeg prøver å skrive i så ofte som mulig, fordi jeg nekter å glemme livet mitt. Jeg håper jeg klarer å ta vare på bøkene mine og at jeg får muligheten til å lese de når jeg blir gammel og fin. 

Uansett, jeg prøver hele tiden å bare "glemme" i morgen, etterpå, og etter dette. Jeg vil bli flinkere til å bare være her jeg er nå. Et motto jeg har, er noe jeg prøver å følge. Jeg husker ikke helt hvor jeg leste det, men jeg er ganske sikker på at det er i en av bøkene jeg ikke har blitt ferdig med. Jeg må nesten finne det frem igjen, fordi det er greit å vite hvor det er fra, haha. Det er iallefall noe jeg prøver å følge da, enkelt som det er. Jeg er også veldig flink til å overanalysere settinger og ting som skjer. Noen ganger syns jeg det kommer greit med, men andre ganger skulle jeg gjerne vært foruten. 




 


  0 kommentarer på "Mindre tenking, mer følelser"


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:








Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits