Jeg tar meg selv veldig ofte i å tenke over at vi mennesker er så rare. Jeg syns alt er så rart til tider. Det er rart at vi holder arrangamenter som bare er til for at flokker av mennesker skal henge rundt hverandre i et par timer, at vi hele tiden finner på ting for å gjøre livet mindre kjedelig. Tenk hvis det aldri ble holdt noen fest, konsert, moteshow, forelesninger, kino, bursdager og ja u name it. Det er jo omtrent det som utgjør livet? Altså mange andre ting også, men hovedsakelig går alle på jobb hver eneste dag og bare venter på at helga skal komme sånn at vi får gjort noe annet. Livet i seg selv er egentlig møøk kjedelig. Sola går opp, du står opp, spiser for å fylle bensin på den komplekse maskinen som bærer deg rundt, for deretter å gå på jobb for å tjene penger sånn at du har råd til den herre bensinen. Eller så går du på skole for å lære deg ting som gjør at du i det hele tatt kan få en jobb. Sola går ned, du sitter på pcen/mobilen og sjekker hva alle andre har gjort hele dagen. Så legger du deg og så begynner hele regla om igjen. Hva er egentlig vitsen? Altså, misforstå meg rett, jeg er ikke deprimert eller lei av livet på noen som helst måte. Noen ganger skjønner jeg bare ikke at jeg gidder å leve. Akkurat det der er en ganske drøy statement i andres ører tror jeg, men regner med at noen tar den også.

Hvordan mennesker har utviklet seg syns jeg også er ufattelig rart. HVORDAN noen fikk ideen om internett foreksempel. Telefon? Hvordan i huleste helvete fant du ut at det finnes radiobølger rundt oss som vi ikke kan se, men som vi kan bruke til noe "nyttig"? HVORDAN klarte du å lage internett? Det fantes ingen fasit svar, eller en bok hvor det stod "ey forresten så kan du sette sammen milioner av uforstålige koder sånn at det blir en virituell verden som alle mennesker kan koble seg opp på og bruke til å kommunisere med hverandre". Haha, jeg syns det er rart at vi har internett tilogmed. Vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg tenker engang. Men det at mennesker vil være connecta. Vi har funnet opp noe som gjør at vi aldri trenger å være helt alene, som gjør at vi hele tiden kan nå ANDRE mennesker. For meg så er det sykt rart at det ikke bare er jeg som er menneske. Alle dere andre er også mennesker, men som har en helt annen oppfatning og tanker om verden enn det jeg har. Men hvorfor det, vi er jo egentlig i samme verden. (Eller?)



Denne komplekse maskinen vi kaller kroppen er også et stort spørsmål i seg selv. Visste du har hjertet ditt begynner å slå allerede når du bare er et foster på 3-4 millimeter? Heeeerreguud så lite det hjertet må være da? Proporsjonene av det lille fosteret er jo helt vilt å tenke på. At det går an. Det er rart at vi blir født inn i den verden her uten muligheten til å klare oss selv. Uten andre mennesker som allerede har utviklet seg har vi null sjangs til å klare oss? I mean what the fuck. Man er avhengig av at noen skal gidde å mate deg, bade deg, og alle de grunnleggende behova du som menneske bare MÅ gjøre hele tiden. Så ufattelig stakkarslig og stusselig vi er hvis ingen hadde tatt vare på oss. Da hadde vi bare ligget der som en babyklump i en gjørme av vår egen bæsj og ikke skjønt en dritt. Og hvorfor blir vi født med en kropp som ikke kan klare seg i naturen? Kroppen vår er så sinnsykt lite overlevelsesdyktig i omgivelsene vi blir født inn i? Alle dyr blir født slik at kroppen deres kompenserer med pels, fjær osv for å tilpasse seg naturen. Fisk endrer sammensetninga si av fettstoffer om sommer og vinter for å tilpasse seg temperaturforandringer! Vi derimot, åneida, vi hadde fryst ihjel om vi ikke skjønte at vi må sette sammen forskjellige materialer til noe vi kan brette rundt kroppen vi har tatt bo i.

Vi har vel fått en mye større hjerne for å kompensere med dette da, i forhold til dyra. Det er også rart. Tror du dyr VET at de lever? Forskjellen på oss og dyra er vel at vi er bevisst på at vi lever. Jeg vet jo ikke om de vet det, men det virker ikke sånn. Det virker som at alle dyr har en slags "purpose" her i verden. De er bare født med et instinkt og en mening, de vet hva de skal gjøre på en måte. Men hva med oss? Hvorfor har ikke vi fått noen slags guide på hva vi lissom skal finne på? Jorda trenger ikke oss for å overleve, så vi er jo bare overflødig egentlig. Vi gjør mer skade på jorda enn vi hjelper den, så det er egentlig ikke vits at vi er her? Mennesker har en tendens til å oppføre seg som om jorda er laget TIL oss, som om den er vår. Men den er nok ikke det.

Absolutt alt vi lager og finner på gjør vi bare for å ha noe å gjøre, om dere skjønner. Ah nei jeg klarer ikke å beskrive hvor rart jeg syns livet er, og jeg vet at jeg sikkert høres ut som en tulling når jeg snakker om det. Men jeg er sikkert ikke alene om å ha sånne tanker heller. Jeg skrev det innlegget her for nesten 2 år siden, og blogginspoen er ikke på topp for tiden, så kanskje du syns det her var litt interessant. 


  0 kommentarer på "Menneskeheten er så rar"


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:








Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits