Forsiden Reiser Australia 2015 Youtube Instagram

Jeg har fått meg nytt objektiv! Canon 50mm f/1.4, så det var jo på tide, fordi det er ikke akkurat et nytt objektiv på markedet. Jeg er veldig veldig veldig fan av blurry bakgrunn med fokus på personen, og da passer det objektivet her ypperlig. MEN, jeg syns også det er utrolig vanskelig å få fokuset helt riktig der jeg vil ha det. Jeg vil ha blurry bakgrunn, og at resten skal være crispy af. Isabelle og jeg dro ut på søndag (faktisk) for å ta noen bilder, så lenge det var så fint vær. Hadde sett for meg hvordan bildene skulle bli og var skikkelig gira. Jeg ble sykt frustrert og nesten i litt dårlig humør...... Faen så vanskelig det skulle være å få til riktig fokus da!!!1 Har lest litt om det, og den linsa har en tendens til å fokusere på nesa istedenfor øynene feks, så lenge den som regel (alltid kanskje) er nærmere enn øynene, hahah. Så da måtte jeg ty til å stille den inn manuelt, og noen av bildene klarte jeg å få til riktig fokus. Men så lenge jeg KUN fokuserte på dette ble noen av bildene litt overeksponerte i lyse områder.

Samme det, dette kalles øving! Jeg ble fornøyd med disse bildene uansett, og det skader jo ikke at Isabelle er så pen:

Vi var så heldige at det lå to blomsterkranser der oppe? Haha, YES




^ Fav





Dett var dett! Da jeg kom hjem etter at vi hadde tatt bilder satt jeg meg ned og gjorde research med engang. "How to get a sharper image with 1.4, how to find the focus" osv osv hahah.. Jeg fant faktisk ut av at jeg hadde en litt rar innstilling iforhold til hva man burde ha da, så jeg har troa på at det kommer til å være litt mindre frustrerende neste gang, håper jeg iallefall. Syns det er gøy å ta litt bilder igjen, merker at man aldri kan lære nok i photoshop. Lærer jo nye ting hele tiden!! Morro vettø. 

In other news, nå er det nesten bare EN MÅNED til vi flytter til Fredrikstad igjen.. og jeg har allerede solgt sofagruppa mi, hahaha. Så nå har vi ikke sofa frem til vi flytter. Men det går bra, vi har tepper og puter og et gulv :Pppp Så sitte kan vi. Jeg ville bare få sofaene ut av verden, fordi jeg har ikke plass til de på vei hjem. Har faktisk solgt en del andre greier også, så jeg har tjent rundt 2000kr på å selge ting jeg ikke trenger lenger. Resten skal jeg gi til frelsesarmeen, fordi jeg orker ikke legge ut flere poster på salgsgrupper på face as, haha. Når jeg tenker på det blir det faktisk litt vemodig å flytte herifra, på grunn av menneskene jeg har blitt kjent med her. Men det går bra, vi sees sikkert igjen en eller annen gang!

















Søte fetteren min

















17.mai var ingen høydare på værfronten i år gitt, kanskje kun i Bergen, ironisk nok. Jeg var i Fredrikstad kun for å se på russetoget egentlig, fordi Adrian var med der i år! Og det kunne jeg jo ikke gå glipp av. Det var egentlig ganske gøy å se, og jeg fikk nesten litt lyst til å gå der selv. Men jeg hadde faktisk ikke tatt russetiden om igjen om jeg kunne, jeg syns det holdt med èn gang, haha. Da vil jeg heller ha en uke på festival hvor jeg er like børst, heh. Etter russetoget spiste vi middag og kosa oss litt hjemme, før jeg og Isabelle tok en svipptur innom tivoliet som alltid er på Lisleby! Vi var ikke der så lenge akkurat, fordi vi merka at gjennomsnittsalderen der var ganske lav, + at været ikke var verdens beste. Vi måtte kjøre til Kongsvinger på kvelden, fordi jeg skulle på jobb i dag. Men da vi kom til Kongsvinger bestemte vi oss brått for å ta en tur ut på byen. Det er det dårligste oppmøtet jeg noen gang har sett, hahah. Vi tok et par drinker før vi tura hjem igjen. Jeg er greit sliten i dag etter jobb og sverigetur, så nå skal jeg skype litt med pappa før jeg endelig kan slappe av.
(beste jeg vet<3).






Herregud jeg er så sinnsykt lei av at bildene jeg laster opp her på blogg.no blir så utrolig mye dårligere enn hva de er på macen. Det kan godt hende det er jeg som er dum, fordi jeg SKJØNNER FAEN ikke hvorfor de blir det. Jeg har googla som en gærning, prøvd å lagre bilde fra photoshop i utallige mange størrelser, både med å resize og å lagre i en lavere kvalitet, og bildet over har jeg saved for web, også i mange forskjellige størrelser. INGEN blir bra når jeg laster de opp her, og kvalitet i bildene er noe jeg setter veldig høyt. Jeg vil så klart at bildene mine skal være så skarpe og klare som mulig, men det virker som at det er helt umulig på blogg.no. De skriver selv at det er lenge siden blogg.no slutta å komprimere bildene, men et annet sted skriver de at det ikke spiller noen rolle hvor stor størrelse vi laster det opp i, fordi de komprimerer det uansett. Fargene blir også ganske forandra.. Haha, jeg blir satans frustrert av det her.

Så jeg vurderer å bytte til .com etterhvert. Jaaaa, com! Hvis jeg først skal ha en blogg så kan den jo like gjerne være litt internasjonal, sånn i tilfelle jeg skulle jobbe meg opp noen lesere fra både her og der i fremtiden. Men foreløpig vil det lille jeg blogger fremdeles dukke opp her. I det siste har jeg blitt ganske interessert i å ta bilder igjen, og nesten det eneste jeg gjør etter jobb disse dager, er å se tutorials på youtube, og undersøke litt mer angående linser. Den ene linsa jeg har hatt i ørten år har brått bestemt seg for å ha en løs del INNI linsa, så jeg får ikke zooma eller manuelt fokusert lenger.. Så det suger jo. Men jeg følte det var på tide med en ny linse uansett, så i går klikka jeg hjem Canon 50mm f/1.4! Den har jeg hatt lyst på leeenge, og det er en ganske bra linse som passer til det meste. Det beste med den er at den har så lavt blendertall, og det elsker jeg jo.



Jeg tok de to bildene her for noen dager siden da, fordi jeg hadde helt glemt at jeg har en annen telelinse på 70-300mm. Men det er ikke så veldig praktisk til vanlig bruk i hverdagen, heller ikke portretter. Sååå når jeg får den nye linsa har jeg veldig lyst til å bruke Isabelle som modell, og bare leke med litt kreative phåtåshuuts. Det blir gøy! Det nærmer seg flytting med stormskritt btw, nå er det ca 1 og en halv måned til jeg flyttær til Fredrikstad igjen!!! Ææ, det blir både bra og rart.




Jeg tar meg selv veldig ofte i å tenke over at vi mennesker er så rare. Jeg syns alt er så rart til tider. Det er rart at vi holder arrangamenter som bare er til for at flokker av mennesker skal henge rundt hverandre i et par timer, at vi hele tiden finner på ting for å gjøre livet mindre kjedelig. Tenk hvis det aldri ble holdt noen fest, konsert, moteshow, forelesninger, kino, bursdager og ja u name it. Det er jo omtrent det som utgjør livet? Altså mange andre ting også, men hovedsakelig går alle på jobb hver eneste dag og bare venter på at helga skal komme sånn at vi får gjort noe annet. Livet i seg selv er egentlig møøk kjedelig. Sola går opp, du står opp, spiser for å fylle bensin på den komplekse maskinen som bærer deg rundt, for deretter å gå på jobb for å tjene penger sånn at du har råd til den herre bensinen. Eller så går du på skole for å lære deg ting som gjør at du i det hele tatt kan få en jobb. Sola går ned, du sitter på pcen/mobilen og sjekker hva alle andre har gjort hele dagen. Så legger du deg og så begynner hele regla om igjen. Hva er egentlig vitsen? Altså, misforstå meg rett, jeg er ikke deprimert eller lei av livet på noen som helst måte. Noen ganger skjønner jeg bare ikke at jeg gidder å leve. Akkurat det der er en ganske drøy statement i andres ører tror jeg, men regner med at noen tar den også.

Hvordan mennesker har utviklet seg syns jeg også er ufattelig rart. HVORDAN noen fikk ideen om internett foreksempel. Telefon? Hvordan i huleste helvete fant du ut at det finnes radiobølger rundt oss som vi ikke kan se, men som vi kan bruke til noe "nyttig"? HVORDAN klarte du å lage internett? Det fantes ingen fasit svar, eller en bok hvor det stod "ey forresten så kan du sette sammen milioner av uforstålige koder sånn at det blir en virituell verden som alle mennesker kan koble seg opp på og bruke til å kommunisere med hverandre". Haha, jeg syns det er rart at vi har internett tilogmed. Vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg tenker engang. Men det at mennesker vil være connecta. Vi har funnet opp noe som gjør at vi aldri trenger å være helt alene, som gjør at vi hele tiden kan nå ANDRE mennesker. For meg så er det sykt rart at det ikke bare er jeg som er menneske. Alle dere andre er også mennesker, men som har en helt annen oppfatning og tanker om verden enn det jeg har. Men hvorfor det, vi er jo egentlig i samme verden. (Eller?)



Denne komplekse maskinen vi kaller kroppen er også et stort spørsmål i seg selv. Visste du har hjertet ditt begynner å slå allerede når du bare er et foster på 3-4 millimeter? Heeeerreguud så lite det hjertet må være da? Proporsjonene av det lille fosteret er jo helt vilt å tenke på. At det går an. Det er rart at vi blir født inn i den verden her uten muligheten til å klare oss selv. Uten andre mennesker som allerede har utviklet seg har vi null sjangs til å klare oss? I mean what the fuck. Man er avhengig av at noen skal gidde å mate deg, bade deg, og alle de grunnleggende behova du som menneske bare MÅ gjøre hele tiden. Så ufattelig stakkarslig og stusselig vi er hvis ingen hadde tatt vare på oss. Da hadde vi bare ligget der som en babyklump i en gjørme av vår egen bæsj og ikke skjønt en dritt. Og hvorfor blir vi født med en kropp som ikke kan klare seg i naturen? Kroppen vår er så sinnsykt lite overlevelsesdyktig i omgivelsene vi blir født inn i? Alle dyr blir født slik at kroppen deres kompenserer med pels, fjær osv for å tilpasse seg naturen. Fisk endrer sammensetninga si av fettstoffer om sommer og vinter for å tilpasse seg temperaturforandringer! Vi derimot, åneida, vi hadde fryst ihjel om vi ikke skjønte at vi må sette sammen forskjellige materialer til noe vi kan brette rundt kroppen vi har tatt bo i.

Vi har vel fått en mye større hjerne for å kompensere med dette da, i forhold til dyra. Det er også rart. Tror du dyr VET at de lever? Forskjellen på oss og dyra er vel at vi er bevisst på at vi lever. Jeg vet jo ikke om de vet det, men det virker ikke sånn. Det virker som at alle dyr har en slags "purpose" her i verden. De er bare født med et instinkt og en mening, de vet hva de skal gjøre på en måte. Men hva med oss? Hvorfor har ikke vi fått noen slags guide på hva vi lissom skal finne på? Jorda trenger ikke oss for å overleve, så vi er jo bare overflødig egentlig. Vi gjør mer skade på jorda enn vi hjelper den, så det er egentlig ikke vits at vi er her? Mennesker har en tendens til å oppføre seg som om jorda er laget TIL oss, som om den er vår. Men den er nok ikke det.

Absolutt alt vi lager og finner på gjør vi bare for å ha noe å gjøre, om dere skjønner. Ah nei jeg klarer ikke å beskrive hvor rart jeg syns livet er, og jeg vet at jeg sikkert høres ut som en tulling når jeg snakker om det. Men jeg er sikkert ikke alene om å ha sånne tanker heller. Jeg skrev det innlegget her for nesten 2 år siden, og blogginspoen er ikke på topp for tiden, så kanskje du syns det her var litt interessant. 




Kjærlighet er det aller viktigste her i verden etter min mening. Men det er også det aller, aller vanskeligste. Følelser er noe man ikke kan kontrollere og det er utrolig vanskelig å oppføre seg normalt om følelsene dine er helt ute av kontroll. Jeg har lært meg til å skjule følelsene mine ganske godt føler jeg. Ikke at jeg klarer å være superhappy når ting egentlig er dritt, men når man klarer å smile og ha en generelt positiv innstilling gjennom dagen når man egentlig bare vil gråte seg tom og legge seg ned i senga og gro fast... da er man ganske flink. Egentlig så burde man jo snakke med venner osv når man føler seg dritt, men det er ofte jeg velger å ikke gjøre det. Ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi jeg føler at uansett hvor hardt jeg prøver, og uansett hva jeg sier, så klarer jeg ikke forklare hvordan ting egentlig er. Absolutt ingen andre enn meg selv kan sette seg inn i situasjonen min 100% og forstå hva jeg mener. Så ofte når jeg snakker med andre om hvordan jeg har det, så forteller jeg en veldig kort versjon. Skal jeg virkelig gå dypt så må jeg nok helle i meg flere liter med vodka tror jeg. Neida, men dere skjønner. Likevel er venner utrolig godt å ha, de er alltid der for deg av en eller annen merkelig grunn, og bare å være sammen med de hjelper masse.

Noe jeg virkelig syns er kjipt, er at det faktisk går an å være for snill. Det er ikke noe som burde hete "for snill". Hvordan går det an? Er man snill og god burde det bare komme gode og snille ting tilbake til deg, men det er ikke alltid tilfellet. Man kan foreksempel være for snill med noen du er glad i. Er du forelska er det enda verre. Jeg er litt sånn at når jeg er forelska i noen, så vil jeg så gjerne gjøre alt jeg kan for at den personen skal ha det bra. Jeg vil være grunnen til at et annet menneske har det bra, smiler, ler, er fornøyd, ja u name it. Jeg vil være en person som andre er glad for at de har. Men jeg vil jo også bli satt pris på. Det er noe som brått kan bli mangelvare. Er man for snill, gjør alt for noen, så blir det til en vane. Du gjør det til en vane at du alltid skal ordne alt. At du alltid stiller opp, alltid er der, alltid gjør alt. Og hvis du brått ikke gjør det, så blir det feil. Det blir til at du ikke kan si nei.



Men hvorfor skal man egentlig si nei? Man gjør det jo med glede, nettopp fordi personen betyr så mye for deg. Til slutt gjør du det uten å i det hele tatt tenke over det. Som sagt, vaner. Men i lengden er det ganske slitsomt. Man begynner å legge merke til at man kanskje ikke får like mye tilbake som man gir, og det er en utrolig kjip følelse å ha. For hvis man skal ta det opp med personen, så høres alle de tingene du gjør så små ut.. Og brått sitter du der og føler deg teit for at du klager over sånne småting, eller tok det opp i det hele tatt. For det er jo ikke det at du ikke har det bra med personen, man har det gøy og koselig og alt kan være sånn man ønsker det fordet. Men man kan faktisk bli litt sliten av "småting" som dette. Jeg tror man må finne en person som er villig til å gjøre akkurat de samme tingene for deg. Det må være en toveisskjørt gate. Og en rundkjøring i enden som begge kan sirkulere rundt og rundt og rundt. Haha neida, men hvis personen er flink til å sette pris på deg så er det såå mye bedre. 

Før skjønte jeg ikke ordtaket "kjærlighet gjør blind", men i løpet av årene har det fått en ny betydning. Man er forelska, man elsker noen, og man ser ikke ting som de på utsiden kanskje ser. Det er som at man har en rosa tåke rundt seg med fiolinmusikk i bakgrunnen, og for min del kunne jeg vært hvor som helst i hele verden bare jeg var sammen med den personen jeg har følelser for. Herregud følelser er virkelig noen rare greier. Jeg kommer nok aldri til å forstå meg på dem. Men hva er vel livet uten følelser? Både gode og vonde følelser. Greit nok, du kan ha et ganske flott liv med masse penger og rikdom, men kjærlighet kan gi deg så mye mer enn hva penger kan. Når du er gammel og livet ditt går mot en slutt, så sitter du i bunn og grunn kun igjen med deg selv, sjelen din og minnene dine. Ofte har jeg tenkt at kroppen min kun er et hus for selve MEG. Kroppen min har jo egentlig ingenting med meg å gjøre.. Hvis jeg ligger død i senga mi så ligger fremdeles kroppen min der, men ikke Sarah. Jeg er jo tankene mine, selvbevisstheten min. Haha nå sporer jeg riiimelig greit av her egentlig. Men jeg kjeder meg og har hodet fullt av tanker atm, så ganske deilig å få det ut. Takkær og bukkær, hvis du leste alt så kudos til deg <3


Et utkast fra arkivet 2014/2015




Som jeg har nevnt tidligere har Adrian (broren min) og jeg tenkt til å kjøre ned til Benidorm når vi skal flytte dit etter sommeren. Og så lenge vi ikke har dårlig tid, har jeg planlagt litt grovt hvilken rute jeg har lyst til å ta! Onkelen min bare "hva skal du alle de stedene a..", men som sagt så har jeg lyst til å se så mye som mulig. Jeg vil se store kjente steder, men det jeg er mest interessert i er så klart små skjulte skatter, altså steder som ikke er det største møtestedet for turister. Steder man normalt sett kanskje ikke ville tenkt på å dra! Under ser du ruta jeg har snekra sammen frem til nå. Det er en stor omvei, for vi kunne jo faktisk bare kjørt rett frem via Tyskland og Frankrike. But wheres the fun in thaaat. Når man først skal på en roadtrip må man jo utnytte det for alt det er verdt, tenker nå jeg da. Det er ikke sikkert jeg har mulighet til å gjøre det igjen. Ruta lyder som så:

Fredrikstad -> Berlin -> Praha -> Wien -> Graz -> Bled -> Venezia -> Genova -> Nice -> Cannes -> Barcelona -> Benidorm




Sånn ca iallefall. Jeg har ikke lyst til å planlegge helt ned til siste detalj! Kunne feks tenkt meg innom Pisa også, men spørs jo hvor mye vi orker og hva vi kan ta oss råd til, haha. Hvis du leste ruta så tenkte du kanskje Bled? Hvor faen er det? Det tenkte jeg først også, men en venn av meg nevnte dette lille stedet når vi snakka om roadtrip på fest engang, haha. Etter det ble jeg frelst, og jeg SKAL dit. Det er en liten koselig by i Slovenia, og hovedgrunnen til at jeg vil dra dit er nettopp dette:
 




Seee så eventyraktig da! Jeg ser for meg å ta en million kule bilder her, spesielt med drona til Adrian (hvis det er lov her da). Men ja, jeg tror man kan ta en kano ut på vannet her også, så det hadde jo vært sykt kult. Føler meg bare dratt mot dette stedet av en eller annen grunn. Det er steder som dette jeg håper noen av dere kan foreslå. Jeg hadde aldri tenkt på å dra hit om ikke noen (takk Patrik) tipsa meg om det. Pappa har også hatt noen kule forslag, som det her:
 




En oversvømt eng/park i Østerrike, som man kan dykke i! Haha, så random og så spesielt. Jeg tok jo dykkerlappen i Australia, så jeg har sykt lyst til å dra hit også. Det ligger mange videoer av det på youtube, hvis noen er interessert i å se litt mer. UANSETT, jeg syns at du som leser dette, skal gi meg noen forslag til steder vi kan stoppe. Om det så bare er for noen timer, noe vi bare MÅ se eller MÅ ta bilde av. Det trenger ikke være en miniby som ingen har hørt om, bare noe duu syns er verdt en titt. Håper flere av dere har vært på roadtrip før, hvis ikke blir jeg litt skuffa over dere :( Neida, jeg gleder meg hvertfall veeeldig til å utforske litt mer av Europa. I sommer håper jeg på en roadtrip i Norge først og fremst, så lenge jeg ikke har vært lenger opp enn Trondheim. I Australia skrøt folk så veldig over hvor vakkert Norge er med alle fjorder og fjell osv, men jeg har jo ikke sett så mye av det selv. Det må jeg gjøre noe med!





Det ernte fullt før det renner over, si.

Neimen heisann! Tenkte jeg bare skulle dele mitt aller første "cinemagraph"! Det er forsåvidt en slags GIF, men det er mye kulere å kalle det et cinemagraph, og det er jo det det er også. Jeg har altså filma mens jeg helte vann i tekoppen, også har jeg gjort det om til en evig loop i photoshop. Ja, man kan faktisk redigere video i photoshop, noe jeg ikke var klar over. Det måtte litt redigering til da, fordi jeg klarte selvfølgelig ikke å holde tekanna HELT i ro. Men jeg syns det er ganske kult med levende bilder, så jeg kommer til å øve mer på det her fremover. Hvis du vil gjøre det samme, så er det bare å søke etter tutorials på google! 

Haha, hvis noen legger merke til bøkene så var det helt random. Måtte forte meg å finne noe koppen kunne stå på, så lenge jeg ikke ville gå glipp av sola. Brødrene Løvehjerte er forsåvidt en av mine favorittbøker gjennom tidene, som jeg likte så godt da jeg var liten. Jeg prøvde å se filmen, men den var virkelig ikke verdt tia mi. Fantasien og bildene i hodet mitt er mye mye bedre ;) Den skal jeg defff lese til mine barn en gang i tia. Boka under har jeg ikke lest engang, den fenga meg ikke så veldig. Uansett, blir spennende å prøve seg litt mer på det her. Vi snakkes!





YESSSS! Endelig har jeg slengt sammen en liten video fra turen min til Spania! Det har tatt litt tid, fordi det er første gangen jeg lager en video på mac. Jeg bestemte meg for å laste ned Final Cut Pro (trial), så jeg har måttet bruke litt tid på hvordan man faktisk gjør det, obviously. Satser på å bli mye flinkere etterhvert, men man må jo alltids starte et sted vett. Sier meg fornøyd med denne iallefaaall. I tillegg har jeg som sagt helt mongo internett, så jeg har virkelig fått testa tålmodigheten min. (Jeg skrev først "tolmodigheten".....) Ble som sagt ikke så veeldig mye filming mens jeg var der nå, men når jeg huska på det så ble det jo litt. Et lite innblikk av familien min i Spania, og litt hvordan hverdagen kan være. Satser på å få vist frem litt mer etterhvert.

UANSETT; her ser dere da pappa, farmor, stemor Kata, mine to halvbrødre, Sean på 8 og Brendon på 5, og halvsøstra mi Destiny på 6mnd. Det var en lang setning. Jeg rakk heldigvis å se pappa og Kata en kveld før de skulle dra. Det her var faktisk aller første gangen jeg møtte lille Dessi, og jeg syns så klart ho var utrolig søøøøt. Mange sier at ho ligner på meg da jeg var baby, og jeg kan si meg litt enig. Ekke rart ho er søt da vettu;) Gleder meg til å tilbringe mye mer tid sammen med de!






Halla bloggen! I går var det helt amazing vær!! Det er ikke ofte jeg faktisk har sminka meg og gjort noe på en søndag. Hadde skikkelig lyst til å være ute lissom, og det var så deilig. Jeg kunne gå i t-skjorte uten å fryse, og for første gang på lenge måtte jeg ha på kaldluft i bilen istedenfor varmluft. Det luuukta skikkelig vår, og jeg var i et overraskende godt humør. Måtte bare smile hele tia, haha. Jeg kom faktisk hjem rundt 07 på søndagsmorningen, så det var en ganske bra kveld, haha. Klokka ble jo stilt natt til søndag også, så vi sier at klokka egentlig var 6. Isabelle hadde akkurat stått opp og ordna seg til jobb lissom, hahah. Moro. Vi bestemte oss iallefall for å dra ut på en liten tur, og da endte vi opp med å ta en del bilder også. Tror vi skal prøve å faktisk gjøre noe fornuftig på søndager fremover. (hva eeer det jeg sier) En aldeles fortreffelig søndag om jeg får si det selv.


Sjekk ut bloggen til Isabelle HER.


Body og skinnjakke fra Primark. Innser nå at jeg kanskje så en anelse redusert ut, haha


Vært å shoppa i skogen jeg se. This one is from Bershka


Kødda. Vi bor i skogen og dette er klesskapet mitt. Denne er også fra Bershka


Jumpsuit fra Primark, som jeg hadde på meg i noen innlegg under her


Overalls fra Primark og genser fra Bershka! ENDELIG fant jeg en overall som passa til meg. Jeg har hatt lyst på det sykt lenge!




Jeg løy istad, jeg var egentlig drit sur hele dagen som du ser. Den grønne genseren er fra Bershka, men glemte å ta bilde av den.

I dag måtte jeg på jobb klokka 8, noe jeg syns var ekstreeemt tungt etter en hel uke hvor jeg har begynt kl. 12. Jeg er så langt ifra a-menneske som man kommer, selvom jeg skulle ønske jeg var det. I noen tilfeller har jeg klart å stå opp 9 når jeg begynner 12, og det er jo så deilig med god tid! Men det er enda deiligere å sove litt lenger, heh. Er egentlig ganske sliten nå, så skal bare kulen resten av dagen. Update på spaniavideo: 69% ;-)




Helloooo. Jeg har akkurat kommet hjem fra godeste Svinesund hadde jeg tenkt til å skrive nå, men så lenge jeg bor i Kongsvinger heter det jo Charlottenberg. Som er vingers svinesund, altså harryhandel i Sverige. Var egentlig bare der fordi jeg var litt rastløst og var gira på å kjøre en tur, so why not. Isabelle har kveldsvakt i dag, så da ble det me myself and i. Men uansett, senere i dag skal jeg visst på en liten fest hos en venn, så det blir gøøy. Kan nesten ikke huske siste jeg drakk nå, så jeg gleder meg veldig!



Holder på å ordne meg nå egentlig, tenkte bare å slenge ut et innlegg så lenge jeg har sagt at jeg skal begynne å blogge igjen. Det er faktisk ikke så lett å komme på noe å blogge om hele tiden. Jeg husker når jeg blogga på ungdomsskolen osv så var det så lett. Men jeg har kanskje litt høyere krav til meg selv nå da, fordi jeg har ikke så veldig lyst til å blogge om hva jeg spiser til frokost lissom. Det er jo morsomst å blogge om noe som har skjedd eller skal skje, og vise det frem! Speaking of, videoen fra spania har da klart å kave seg opp til 48% på youtube, så det går'a framover. Jeg har serriøst brukt tre døgn, om ikke mer, på å komme nesten halvveis.. Har endelig fått ja fra huseieren om å oppgradere nettet, så det blir sikkert bedre fra om med neste uke. Har nemlig enda en video jeg vil laste opp, som egentlig bare er en blanding av masse random filming jeg har gjort i det siste.


Er det bare jeg som syns kvaliteten er slående dårlig? 

I morgen tenker jeg å kanskje ta bilder av ting jeg kjøpte i Spania, og vise det frem! Selvom jeg også syns det er litt ungdomsskole-blogging. MEN, it doesnt mattaaah. Im doing it anyway. Uansett, håper alle får en super lørdag og koser sæ gløgg!! Vi snakkes.
 




.. eller interesser i det hele tatt? Hva jeg skal gjøre med livet mitt er en av mine topp tre tanker. Den kommer rett etter tanken på hvor mye jeg har lyst på kebabpizza. Det er egentlig litt samme tankemønster, fordi jeg elsker kebabpizza, men jeg hater å tenke på den. Akkurat som at jeg elsker livet, men jeg hater å tenke på det. Fornøyd med den sammenligningen. Jeg lever så sykt dag til dag, at jeg har store problemer med å se for meg hva jeg skal gjøre om 1 år, 3 år eller 5 år. I tillegg er jeg en person som tenker at livet er helt umulig å planlegge ned til minste detalj, så jeg kunne aldri hatt en "5års plan" feks. Men jeg burde da ha evne til å lage en slags grov skisse av det? De fleste har sikkert noen mål her i livet, noe de har lyst til å utrette og få til, aka ambisjoner. Enda flere har sikkert store interesser de godt kunne tenke seg å leve av. Men jeg føler at jeg ikke har noen av dela. Og når det går opp for meg, så blir jeg jammen i meg litt skremt. 

Jeg har så klart interesser, men det er ingen av de som utpreger seg noe særlig. Jeg har feks ingen hobby, eller noe som folk "forbinder" meg med (tror jeg). Joda, jeg liker veldig godt media, sosiale medier, film osv, men hvem er det som ikke gjør det lissom? Sikkert noen, men jeg tenker at om man skal JOBBE med noe av det, så må man være litt over gjennomsnittet interessert, om dere skjønner meg. Være en sånn som lengter etter å sitte foran skjermen med redigeringsprogram i flere timer i strekk, og faktisk koser seg gløgg mens de gjør det. Jeg elsker å se et ferdig produkt, noe jeg selv har laget, men jeg kan ikke si at jeg eeelsker veien dit. Redigering i seg selv er ikke det beste jeg vet, men det er jo verdt det når man er ferdig så klart. Jeg skulle bare ønske jeg hadde en slags DRIIIIIV her i verden, som gjorde at jeg virkelig VILLE noe. Når jeg sier jeg ikke aaaner hva jeg vil bli, så er ikke det en overdrivelse. Jeg har virkelig ikke peiling.

Haha random bilde fra da jeg kjeda meg i photoshop. Får ironisk nok vondt i øya av å se på dette bildet, håper du får det også;)) Irriterer meg forresten at det blir så dårlig kvalitet på bildene mine når jeg laster de opp på bloggen? De ser sykt fine ut på macen, men med engang jeg laster de opp her forsvinner det titusen pixler virker det som.


Ikke tro at jeg sitter her og klager, jeg bare liker å skrive det jeg tenker innimellom. I tillegg håper jeg at det er noen som leser det her, som kanskje føler på noe av det samme. Hvem skulle tro at det skulle være så vanskelig å bli eldre? Jeg syns egentlig det er litt deilig å bli eldre, fordi jeg merker at jeg vokser mer "inn i meg selv", om jeg kan si det på den måten. At jeg blir mer sikker på hvem jeg er og ikke minst hvordan jeg er, og at jeg faktisk trives med det. Men i samme slengen er det så klart litt stressende, KUN på grunn av det hersens presset om å bli noe. Jeg er ikke så fan av at den "eneste og riktige" veien er utdanning og skole. Uansett, hvis det er noen som har lyst til å dele tips til hvordan "finne" ut mer om hva man kanskje har lyst til å jobbe med i fremtiden, legg gjerne igjen en kommentar. Hadde vært spennende å høre litt om andres erfaringer med samme problemstilling. 

Holder forresten på med å laste opp videobloggen fra Spania til tubærn. Den har holdt på i over tre timer nå, og den er på 17%! Sier litt om hvor fantastisk opplastningshastigheten på internettet er her. Gleder meg til den er ferdig iallefall!




Da jeg var i Spania nå, tenkte jeg en del på det faktum at jeg har tenkt til å flytte dit. Det føles litt rart. Rart å flytte til "syden" lissom? Hvordan kan jeg ha et normalt liv der? Men hva er egentlig et normalt liv, og vil jeg egentlig ha det? Det er det jeg prøver å finne ut av. Som jeg har gitt uttrykk for tidligere, så er jeg veldig usikker på fremtiden min og på hva jeg skal foreta meg, rett og slett. Det er ingen andre enn meg, som bestemmer hva jeg skal gjøre. På èn side, kunne jeg ønske at det allerede var bestemt for meg, bare sånn at jeg visste hva jeg skulle gjøre fremover. Men på en annen side, så er det jo veldig befriende at det kun er opp til meg. Hvorfor skal jeg gjøre som det er forventa av meg? Eller hva er egentlig forventa av meg? Haha, jeg stiller så jævlig mange spørsmål, men det virker ikke som at jeg blir noe klokere uansett. 






Når jeg sitter og tenker over det, kommer jeg frem til at så klart kan jeg ha et normalt liv der nede, hvorfor ikke? Det blir hva jeg gjør det til, jeg kan leve akkurat hvor jeg vil, jeg må bare gjøøøre det til et liv. Jeg kan så klart ikke ha ferie i et år, da kommer jeg til å gå på denne så kalte veggen som alle snakker om. Det virker som at jeg bare venter på at jeg skal få en brilliant idè og bare ÅJA så klart, det er jo det jeg skal bruke tiden min på!! Det er DET jeg vil bli. Men jeg må nesten bare innse at det ikke kommer til å skje. Så jeg tenker at Spania er en dør til å kanskje komme litt lenger på den ferden. Om det ikke blir det, så har jeg sikkert hatt et veldig fint år i Spania sammen med familien min, hvor jeg sitter igjen med gode minner og sterkere bånd med søsknene mine der nede. 

Uansett, jumpsuiten på bildene er fra Primark! Farmor og jeg kjørte fra Benidorm til Alicante, som tar ca 40 min, kun for å handle der. Det var egentlig mitt ønske, så lenge jeg elsker den butikken. Da vi endelig hadde knota oss frem ved hjelp fra en litt ond GPS, så finner vi ikke nøkkelen til bilen. Det er sånn bil hvor man bare trenger nøkkelen til å låse opp, og ha den i bilen, så trykker man på en knapp for å starte. Vi fikk jo starta den så vi visste nøkkelen var der et eller annet sted, men vi fant den faen ikke. Vi endevendte bilen 10000 ganger, tømte alt av vesker, lyste under seter og ja, du ser tegninga. Men vi fant den altså ikke. I tillegg hadde vi et lite tidspress på oss, så lenge Sean og Brendon skulle komme hjem fra skolen/barnehagen på et visst tidspunkt. Det kom til det punktet hvor farmor bare beordra meg opp, GÅ OG HANDLE!! Så ble ho sittende i bilen i parkeringsgarasjen og vente på meg, hahaha. Stakkar, jeg stressa som søren også. Det ble en veldig stressende dag. Men jeg fant meg et par veldig fine ting, og vi fant endelig nøkkelen langt under setet da vi kom hjem. Takk for at jeg fikk handle mens du satt tissatrengt i bilen, Farmor. Dét er det ikke alle som hadde gjort <3




Hei! I går kom jeg hjem fra en superfin uke i Spania sammen med familien min. Jeg var så heldig at jeg fikk 6 dager fri fra jobben, sånn at jeg kunne besøke pappa og familien! Det som var litt spesielt denne gangen, var at farmor også var der. Ho skulle være barnepike i 10 dager fordi pappa og Kata skulle på businesstur slash ferie. Og pappa nevnte for farmor at jeg kanskje skulle komme, men lur som jeg er sa jeg til farmor at jeg ikke fikk fri! Så ho trodde da at jeg ikke kunne komme likevel. Jeg elsker seriøst å overraske folk, det er så morsomt å se hva slags reaksjon de får. 


Hahah det her er screenshot fra en video jeg filma da jeg gikk inn! Jeg holder på å lage en liten videoblogg av hele uka nå, som jeg kommer til å legge ut senere. Det ble ikke så voldsomt mye filming, mest fordi jeg glemte det litt, men også fordi vi for det meste slappa av og tok det kuuuli. 


Det er så vanskelig å lage en kul videoblogg når man reiser alene.... For ikke å snakke om kleint når jeg filmer meg selv sånn som det her hahaha. Jeg vil jo være med i videoen!!! Det er kjedelig hvis jeg bare filmer hvor jeg går og hva jeg gjør hele tiden. Alle vil jo så klart se bolletrynet mitt? <3 Til tross for filmeproblemet, syns jeg det er veldig deilig å reise alene. Jeg har bare meg selv å tenke på, jeg kan høre på musikk hele veien og ikke snakke med noen. Men det er på reiser, altså kollektiv transport, jeg innser hvor mye andre mennesker faktisk kan irritere meg. Jeg HATER å fly. Ikke fordi jeg er redd eller noe, men bare på grunn av det faktum at jeg må menge meg med alle andre som absolutt skal reise samtidig som meg. 

En av de kjedeligste måtene å dø på må være om flyet kræsjer når man skal lande. Da har jeg tilbringt de siste timene av livet mitt på å kjede livet av meg i en innestengt, trang, ukomfortabel, varm, kald og overcrowded metallboks. Da kunne vi like gjerne dødd når vi tok av. Og hvis det virkelig er så viktig at vi setter telefonen i flymodus, hvorfor er ikke dette noe de sjekker før man får gå på flyet? Skal jeg lissom stole på at alle andre også har gjort det? Jeg skal drepe den personen som ikke satt på flymodus, som igjen forårsaket min død. Jeg skal drepe han en ekstra gang etter at vi døde i krasjlandingen, bare så han VET hvor dum han er. I løpet av flyturen leste jeg "Evig Søndag" av Linneá Myhre, og ho skrev at mennesker absolutt skal lage et reir i kofferthyllene. Det syns jeg var en god beskrivelse. Hvorfor tar det så lang tid å legge fra seg kofferten der? Hvorfor tok du ikke ut tinga du er nødt til å ha i fanget, FØR du gikk på flyet? Hvorfor kan du ikke i det minste vente til vi har tatt av? Hvorfor har du null medfølelse for alle de andre menneskene som venter på den trege rævva di? Haha, måtte bare få skrevet fra meg den frustrasjonen som kommer med å forholde seg til andre mennesker på reise. Det ernte bara bara. 




Jeg stresser for mye med ting som jeg ikke føler jeg burde stresse over. Jeg stresser over at jeg stresser. Og det stresser meg? Stress. Tror ikke jeg er alene om det, men det gjelder ofc hva som kommer til å skje videre i livet. Utdanning. Finne ut av hva jeg vil bli, finne ut av mæ sjæl. Er det det som er meningen med livet lissom? Jeg syns livet virker ganske meningsløst hvis den eneste grunnen til at vi er her er for å gå på skole og få seg en jobb også dø, lissom. Ganske brutal måte å se på det da, men ah. La oss se på dyr. De har alle en slags mening her i livet. De har et instinkt og VET hva de skal gjøre. De har en purpose. Men vi da? Hvorfor skal vi gidde å være her? Hvorfor har ikke vi en slags hensikt, noe vi skal utrette? Det kan jo godt hende at vi har det, men hva er den, og hvorfor i helvete vet vi det ikke? Kanskje det er bedre å ikke vite det. Kanskje det er så fælt at vi er better off not knowing. 

Det her er vel noe alle har tenkt over en eller gang, men jeg syns fremdeles det er ganske interessant å snakke om. Fordi det går lissom aldri an å bli ferdig med å snakke om det. Man kan spekulere i så mye, og det er så mye rundt det hele. Jeg vet ikke hva jeg tror på. Jeg er ikke et religiøst menneske, faktisk er jeg helt mindblown av mennesker som klarer å overbevise seg selv om at det finnes en gud feks. At de klarer å tro. Jeg beundrer de faktisk for det, fordi det må jo være veldig fint å tro på noe, en gud or whatever. Men jeg klarer ikke det. Jeg er for skeptisk. Jeg mener at ALT kan være mulig. Det KAN jo hende det fins en gud, jeg vet vel ikke det jeg? Jeg kan ikke nekte for at det kanskje finnes en gud, men jeg lener meg mer mot andre ting. For alt jeg vet kan det være en fuckings enhjørning som sitter der oppe i skyene og skyter lyn fra hornet sitt og brøler når det tordner. Sier så klart ikke at det er det jeg mener er mest sansynlig, men poenget er at vi ikke vet det. Vi har rett og slett ikke peiling på hvorfor vi er her eller hvordan vi i det hele tatt endte opp her. Joda vi vet jo forsåvidt det via evolusjonsteorien, men ja dere skjønner. Jeg får en sånn rar følelse i kroppen når jeg tenker på det. Syns på en måte det er så ekkelt, men samtidig litt digg. Jeg er faktisk litt småredd for å dø, men det er egentlig bare fordi jeg ikke aner hva som skjer etterpå. Jeg er ikke redd for at det er et helvete jeg kommer til å brenne i, men jeg er bare redd for å ikke være MEG lenger, hvis det gir mening. Og da snakker jeg jo så klart om sjela mi, bevisstheten min, ikke selve kroppen min. Den er for så vidt verdiløs for meg, haha.


Spora egentlig litt av her nå merka jeg. Ikke at jeg hadde en mening med innlegget mitt, jeg bare følte for å skrive litt.
Så da gjorde jeg det da.




Endelig har jeg fått kjøpt meg ny PC! Eller rettere sagt MAC, wihu. Har hatt lyst på det helt siden de kom på markedet holdt jeg på å si, men har aldri tatt meg råd til det før. Nå har jeg investert i en iMac 21,5" Retina med 4k skjerm! Det er den beste jeg noensinne har prøvd, for å være ærlig. Den er superrask og har helt syk kvalitet på skjermen. Mye deiligere med stor skjerm også, brått har jeg litt inspirasjon til å starte med litt bilderedigering osv igjen, for ikke å snakke om at det er mye diggere å se på film. I tillegg er det ganske bra innebygde høytalere syns jeg, og både musa og tastaturet er trådløst. 
 



Er den ikke vakker?? Haha, lille bebien min. Føler virkelig at det er en investering, så lenge den mest sannsynlig kommer til å vare i mange mange år. Men herregud så uvant det er med mac i forhold til pc.. Bare noe så enkelt som å overføre bilder er jo så komplisert atte hjælp!! Blir sikkert vant til det etterhvert.. Det aller verste er at jeg er HELT grønn på photoshop nå. Jeg husker rett og slett ikke en dritt fra de tre åra jeg gikk på media, og det gjør meg egentlig litt frustrert. Jeg husker så klart basics som å justere lysstyrken osv, men jeg kunne mange handy tricks før, som jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal gjøre nå. Legger litt av skylden på at jeg nå har en ny version også da. Men youtube er min venn, jeg må bare bruke litt tid på det.

I am very satisfied iallefall!! Man kan til og med skanne inn signaturen sin her, så det må jeg jo nesten barra utnytte:




DCIM\100GOPRO\GOPR0055.JPG

Hey! I går kjørte jeg hjem til Fredrikstad for helga!! Syns det er deilig å være her i helgene noen ganger, selv om rommet mitt er forvandla til et "fellesrom" med en enkeltseng i, istedenfor den digge dobbeltsenga jeg pleide å ha her. Det tar ca 2 timer mellom Kongsvinger og Fredrikstad, men det går faktisk ganske fort når man sitter og gauler til musikk. Jeg prøvde å feste goproen på bildøra som dere ser over her, men det funka dårlig. Etter 20 minutters kjøring på motorveien, så falt den ned i den første svingen. Like greit si, hadde ikke blitt verdens mest underholdene video med meg alene i bilen. Men jeg prøver å teste litt vinkler osv, fordi når Adrian og jeg skal kjøre til Spania har vi tenkt til å dokumentere det, ofc.

MEN, i dag skal jeg til byen for å titte litt. Monki har kommet til Fredrikstad, og jeg elsker den butikken. Jeg skal også se på litt andre ting, blant annet MAC! Jeg har bestemt meg for å investere i en Macbook nå, men jeg aner ikke hvem jeg skal velge. Den jeg lener meg mest mot er Macbook Pro Retina 13", men den er jo ikke akkurat billig (det er jo ingen av dem).
Så det jeg lurer på er hva dere anbefaler? Har du Mac, og er du fornøyd? Let me know!
 




Yooooo! Vet at det er veldig få som leser bloggen min atm, og det er jo kanskje ikke så rart, med tanke på at jeg sjeldent blogger (og når jeg først gjør det er det gørrkjedelig). MEN, jeg liker fremdeles å gjøre det en gang i blandt, og nå har jeg faktisk noe å fortelle. Etter sommeren i år, har jeg faktisk bestemt meg for å flytte til mottafuckings spania!! Det hadde jeg faktisk aldri trodd jeg skulle si, hjemmekjær som jeg er. Jeg har alltid følt meg veldig "homebound", selv etter at jeg var i Australia i noen måneder. Da følte jeg meg faktisk mer homebound than ever, og jeg grua meg som faen til å flytte til Kongsvinger (hvor jeg nå bor). MEN, jeg gjorde da det, og jeg angrer ikke på det. Jeg begynte på en bachelor i sykepleier, hvor målet var å bli jordmor. Hvor den tanken kom fra er jeg faktisk ikke helt sikker på, men det var noe som føltes riktig da jeg følte presset på å finne en studieretning. Ironisk nok, med tanke på at jeg alltid har sagt at er det ÈN ting jeg VET jeg ikke vil, så er det å jobbe innefor helse. Det skulle vise seg å være sant det, fordi etter kun 1-2 mnd på skolen, begynte jeg å merke at jeg virkelig ikke hadde noen interesse for det jeg skulle studere. At all. 



Etter et par måneder til, med mange rare dager og tanker og all slags forvirring, bestemte jeg meg for å slutte. Jeg syns det var en vanskelig beslutning selvom jeg følte deep down at jeg var på vei i feil retning, nettopp fordi det føles litt kjipærn å quitte på noe man har starta på. Jeg hadde jo faktisk flytta relativt langt hjemmefra for å gjøre det her. Men etter at jeg bestemte meg, så føltes alt så sykt mye bedre. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det, selvom jeg nå da har litt gjeld pga det halve året jeg fikk støtte fra lånekassa. Men whatevs, det går bra. Nå har jeg fått meg jobb hos Telenor, og er ganske fornøyd med det. Money is goooood, og jeg jobber med veldig mange drit morsomme mennesker! But still, jeg kjeder meg litt. Nå er jeg faktisk veldig sugen på å prøve noe nytt, og å komme meg litt ut her i verden. Og heldig som jeg er, har jeg en pappa som har bosatt seg i Spania med min fine stemor og søte søsken, som mer enn gjerne vil at vi (jeg og broren min) skal flytte ned til de. De har masa på oss since for ever faktisk, og nå har jeg ingenting som holder meg tilbake.

Så akkurat nå føler jeg at livet er satt litt på vent, så lenge jeg vet at jeg ikke skal bo her så lenge. Nøyaktig hva jeg skal gjøre i Spania vet jeg ikke, men jeg har noen ideer og planer. I tillegg blir det veldig godt å få sett familien min der nede mer enn èn gang i året! Jeg gleder meg veldig!!! Så i sommer flytter jeg til Fredrikstad igjen, og etter sommeren skal Adrian og jeg kjøøøre ned til spania. Vi har jo ikke dårlig tid, så vi tenker å gjøre en roadtrip ut av det, og få sett litt mer av Europa. Tror det blir drit fett. Ah, deilig å få skrevet av seg litt merka jeg, haha. Samma fen om ingen leser det, hahah. Men hvis du sitter der og tenker "lol jeg leste det jeg!!" så tusen takk til deg<3 PREKÆS





Bilde lånt fra google

Hva gjør man på en søndag? NADA. Ihvertfall ikke jeg. Det er den ene dagen (en av dem) hvor jeg tillater meg å baaare slækken og ta det kult hele dagen. Jeg pleier å ta ansiktsmaske og spise digg mat og bare se på serier all day (og ofte all night, hvem klarer å sovne tidlig på en søndag). Det betyr at jeg alltid er på jakt etter nye filmer og serier jeg kan leve meg inn i, og nå har jeg snubla over en, heeeelt på egenhånd. Den ligger på netflix, og sesong 2 har nettopp kommet ut der, YEY! Jeg syns serien er veldig lett å følge med på, den blir bare bedre og bedre jo mer du ser (gjelder egentlig de fleste serier), oog den skiller seg litt ut ved å være ganske laidback og funny.



Jeg gidder ikke gå så veldig i detalj, men det handler om to personer som ikke tror på kjærligheten, som ender opp med å rote litt rundt og kanskje bli overbevist om noe annet (okei, så er den kanskje litt klisje likkavæl). MEN, den er uformel og morsom, og hovedpersonene passer sammen på en teit måte. Det her er jo bare min mening, men hvis noen er på utkikk etter noe nytt å glane på; thank me latah! Det er verdt et forsøk med en eller to episoder, minst! God søndag, til alle mine fellow bingewatchers.




DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO
Benidorm sommer 2016 - jetski 

Må si jeg savner Spania voldsomt nå i den dritt årstiden her. Jeg liker egentlig vinteren, men akkurat overgangen fra høst til vinter suger så inderlig. Det er bare mørkt og bløtt og kaldt og ekkelt ute.. Får så sinnsykt lite motivasjon til absolutt ALT. Når jeg kommer hjem har jeg bare lyst til å gro fast i sofaen og aldri bevege meg igjen. Men da er det fint med en pappa som bor i Spania, som jeg mest forhåpentligvis kommer til å se i jula (hvis jobben tillater det).

Prekæs






Herregud, mye som har skjedd siden sist jeg skrev her inne.. Jeg har flytta fra Fredrikstad til Kongsvinger! En liten drøm har gått i oppfyllelse, og det er nettopp det at jeg og bestevenninna mi Isabelle har flytta sammen!! Det er ganske fett! Vi kom begge inn på sykepleien her i vinger, og da fant vi oss et sted sammen. Vi var veldig heldige med den leiligheten her, som er på hele 90kvm, på bare oss to. Vi har til og med et lite gjesterom vi bruker til å stable all slags mulig drit som papp og pant osv;-) Digg at det bare er oss to også. Sofakroken er vel der vi tilbringer mest tid, og jeg elsker den lille spotten der. I førsten syns jeg hele leiligheten så sykt hyttete ut, på grunn av treveggene, men nå syns jeg bare det er skikkelig hjemmekoselig. Og så lenge jeg har med alle tinga mine fra det gamle rommet mitt, føler jeg meg hjemme her allerede.

Det var faktisk en fadderuke her i bittelille vinger, for aller første gang. Må med hånda på hjertet si at det ikke var det aller feteste jeg har opplevd, men det var jo veldig gøy at studentene på 2året har jobba kjempe hardt for å få til noe. Bedre enn ingenting! Blir sikkert bedre neste år når trinnet mitt skal arrangere, hehe. Jeg kommer ikke til å være med på det da, fordiiiiiiiiii; jeg har bestemt meg for å slutte etter jul.



Jessss. "Slutte allerede sarah?? Akkurat begynt jo" "Du kanke gi opp allerede". Jada jada, greit. Jeg begynte å føle på at dette kanskje ikke var noe for meg allerede etter den første måneden med skole. Jeg har aldri visst hva jeg vil bli (jeg vet det fremdeles ikke), men det føltes ikke riktig å gå den retningen her. Jeg har googla i hytt og pine (jeg googler absolutt alt, alltid), og da fant jeg heldigvis ut at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Rundt 40% av studenter føler de har valgt feil, og da ble det anbefalt å slutte så tidlig som mulig. SÅÅ det er det jeg gjør. Men jeg faktisk fått meg jobb i vinger, så jeg kommer til å bli boende her ihvertfall frem til sommeren. Bare stress å flytte hjemover til Fredrikstad igjen.

Etter sommeren vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal finne på, men jeg har da noen tanker og ideer! Blir muligens flyttings til et varmære land. Men det er det jeg skal bruke tid på å finne ut nå. Jeg har litt lyst til å gå i en litt mer kreativ retning, det er det jeg vet. Time will shoooow!






Sarah Victoria Berg




22 - Fredrikstad/Kongsvinger. Bodde 4mnd i Australia i 2015, så ville gjerne vise de hjemme hva jeg drev med, og for å ha noe å se tilbake på. Nå blogger jeg en gang i blandt når jeg føler for det, om reiser eller ting som skjer. Interessert i reiser og opplevelser, jordas dyr og menneskene i livet mitt. sarahvberg@gmail.com Følg meg gjerne på Instagram; Sarahvberg


Add meg på blogg.no




Arkiv


· Mai 2017 · April 2017 · Mars 2017 · Februar 2017 · Januar 2017 · November 2016 · Februar 2016 · Juli 2015 · Mars 2015 · Februar 2015 · Januar 2015 · Desember 2014 · November 2014 · Oktober 2014 · August 2014 · September 2013



Kategorier


· Anledninger · Australia 2014/15 · Blogg · Diverse · Forberedelser aussie · Foto · Hverdag · Innkjøp og antrekk · New Zealand 2015 · Personlig · Reiser · Tips · Videoer









Design


Grunndesign av Katrine Aastorp, resten er gjort av meg





Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.
<>

hits